- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
596

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Ibsens «Peer Gynt»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Brand».
Chr. Collin.
gravfærd, denne høistemte liktale, hvori dype nnderstrenge
i digterens sjæl synes at dirre med? Jeg forsøkte i sin tid
paa forelæsninger den gisning, at poltronen egentlig var ment
som symbol paa det norske folks, efter Ibsens (ensidige) me
ning, feige holdning i 1864. Det norske folk erklærte sig for
magtesløst til uten bistand av to stormagter at ile sin danske
bror til hjælp. Det hug av sig fingeren, gjorde sig udygtig til
krigstjeneste i en stor historisk stund! Saa stod det for Ibsen,
dengang han først opfattede poltronen paa Gardermoen, hvor
om norske blade bragte beretning, som en symbolsk figur. 1
Poltronen var et sidestykke til Peer Gynt seiv, Asbjørnsens
sagnfigur, eller hans utfyldning. Begge stod for den vrede
digter som repræsentanter for det norske folks daadløshet i
1864. At denne opfatning var rigtig, fremgik til evidens av
det av professor Karl Larsen utgivne episke utkast til dig
tet om Brand. Der har vi poltronen fra Gardermoen lys
levende, i sin første utformning, som en symbolsk figur. Men hvil
ken forvandling har han ikke undergaat, nåar vi ett til to aar
senere møter ham i « Peer Gynt» ! Digterens sindelag overfor ham
er øiensynlig formildet. Fra en satirisk folketype er han blit
til et individ, et medmenneske, betragtet med menneskelige
øine, en som har sin egen livskamp at føre og som
med al sin sørgelige begrænsning fører den tappert. Digteren
har sat sig paa hans plads i livet, opsøkt ham i hans hjem
bygd, levet med i hans liv. Og den samme strenge satiriker,
som i det episke utkast til «Brand» alene viste os ham som
en foragtelig poltron, han holder nu en gripende liktale over
denne mand og bruker ham til at gjøre Peer Gynt til
skamme. Saa ussel maa Peer Gynt til sine tider føle sig, at
han beundrer poltronens mod!
Denne forandring av motivet med poltronen skyldes
eiter min opfatning en samvirken av to aarsaker: den
nye sommerlykke i Italien, efter gjennembruddet ved hjælp
av «Brand», og digtersynets seier over det satiriske syn.
Før hadde han betragtet poltronen væsentlig som type,
som repræsentant for en generel klasse, saaledes som
Ibsen til en begyndelse vel ogsaa betragtet Peer Gynt. Sati-
Se professor Karl Larsens fortjenstfulde indledning til «Den episke
596

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0604.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free