Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Skavlan: Skuespil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Skavlan.
Caro og onkel Ludvig. De to sidste er glade i den gamle
digter, uten ord og fagter. Og det er som talt ut av Heibergs
hjerte, nåar gamle onkel Ludvig her snakker begeistret om
sin døende bror, som med vilje er skildret meget forskjellig
fra Bjørnson. Han fortæller om hvordan Jørgen Alfsøn var
i sin ungdom : fyrig, sterk, stormende, med geniets evne til
at «finde juveler paa møkkabinger». Han haaner barnenes
vasne halvfinhet, som nu ved dødsleiet vil ha det til, at faren
«har levet som et storkors bestandig». Sandheten om ham
er vakrere end en slik dum fabel.
«Paradesengen» er et respektløst drama om den store
mands utadvendte familieidyl og den officielle verdenssorg,
set paa vrangen. Skuespillet er baaret av en sund foragtfor
netop den lurvede halvfinhet, som nu samtidig sladresyk og
forargelseslysten fordømmer det sterkest. Og de bekym
rede alvorsmænd, som følger med, kunde ha godt av et ram
mende litet ord av Vilhelm Andersen om Oehlenschläger : «Han
kunde kun se og fremstille livet og sig seiv fra den ophøiede
side; han vidste end ikke, at der var en vrange. Dersom
det er en sygdom at vide det og handle derefter, er det den
samme sygdom, som ogsaa hedder at tænke.»
Den respektløshet og satire, som trænges saa haardt i et
litet land, er Gunnar Heiberg ikke alene om iaar. Niels
Kjærs nye skuespil «Det lykkelige valg» handler ogsaa om
det offentlige hykleri, og om hvordan den evige utadvendt
heten avstumper sjælelivet. Kjærs helt, stortingsmand Celius,
taler bestandig; han kan ikke føle for et enkelt menneske
mer. I sin ungdom trodde han paa sakerne; det dæmret for
ham, at friheten ialfald var et ideal. Nu er politikken blit
ham en talesport overalt ser han bare taktik. Det gjæl
der bare at bli valgt igjen : man maa regne med det parti
og det parti; den og den sak maa man støtte, uanset, hvad
man synes om den. Synes? Ja, hvis man da egentlig læn
ger kan synes nogen ting. Et sted, hvor förbuds- og tunge
talerpartiets chef skomaker Plngalsen vil knegte ham til at
gaa sine lyssky erender, sier Celius nogen forsagte ord om
friheten. Men han bøier sig straks for de taktiske hensyn.
Rundt om hr. Celius lever den lille kystby i florerende
hykleri. Nils Kjær driver megen munter spas med förbudet,
som har git whiskyen som salgsvare i byen et nyt navn :
646
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>