- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
10

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - François-Poncet: Den franske ungdom nutildags

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Frangois-Poncet.
aar efter den tysk-franske krig; den korte feber som hadde
fulgt paa katastrofen og muliggjort vor materielle gjenreisning,
hadde lagt sig. Disse mænd tok sin tilflngt til en yderliggaa
ende idealisme for at undgaa det moralske mismod, følelsen
av ydmygelse, modlösheten, den om sig gripende pessimisme,
selvopgivelsen, for kort og godt at bevare en rest av livsret.
Det förekom disse mænd, det er P. Bourget som sier det,
«at nederlaget ikke hadde været en forbigaaende episode,
men at det vilde fortsætte, at vi vilde bli slaat hver dag i det
uendelige indtil vi atter hadde gjengit den franske fædrenearv
sit fulde omfang». Den tid saa de saa fjernt at de trodde
denne stund aldrig vilde komme. Og saa priste de, med vir
kelig eller paatat foragt for kraften og den brutale realitet,
den rene intelligens, og gav ved siden av den bare saavidt plads
for den kunstneriske følsomhet. «Ingen periode, ser det ut
til», læser vi i et av de første nummer av «Mercure de
France», «er mere egnet end vor til at lægge armene
ikors og vente. Vi er den verden som svinder, og vi bør
svinde med den. Det eneste passende er da at stige op i el
fenbenstaarnene mens de endnu staar, og der drømme enten
om de evige ting eller om grammatiske vanskeligheter.»
Patriotismen var dog ikke nogen frem med idé for denne
generations mænd. De vedblev at elske Frankrike, sin fæ
drene ord. Om nogen av dem, som Rémy de Gourmont, ut
trykkelig har uttalt: «Vi er ikke patrioter. Jeg personlig vilde
ikke i bytte for de tapte provinser gi hverken lillefingeren paa
min høire haand, for den tjener til støtte naar jeg skriver,
eller lillefingeren paa min venstre haand, for med den slåar
jeg asken av min cigaret,» saa bør vi ikke la os føre bak
lyset av det. Men det er sikkert at patriotismen dengang tok
en ny form, mistet alt det krigerske eller, som man senere
kaldte det, det «nationalistiske». Revanchetanken blev opgit.
Man glemte Elsass og Lothringen. Man fandt sig ialfald i tapet
av dem. Krigen i 1870 förekom dem at være avslutningen
av en tidsalder. For fremtiden maatte civilisationens frem
skridt gjøre enhver krig umulig. Menneskeheten skulde ikke
længer være splittet i fiendtlige nationer, men forenes mer og
mer av intelligensen. Intelligensens æra, som utviklet sig av
freden, samdrægtigheten og den gjensidige agtelse, var aapnet.
Fra nu av var Frankrikes vei utstukket. Det maatte glimre
10

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free