- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
12

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - François-Poncet: Den franske ungdom nutildags

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Frangois-Poncet.
gjøre, og som et hurtig smil av frygt for at taarerne skal bryte
frem, jeg tror at skimte en anstrengelse som synes mig
heltemodig og rørende. Der laa i hjerterne hos disse mænd,
og hos de unge som fulgte i deres spor, en utilfredsstillet
trang til handling; eller vi bør kanske si at der i den mest
skeptiske og likegyldige franskmand slumrer en evne til op
brusning som intet ødelægger og som et intet vækker. For
da omstændigheterne bød dem en leilighet til at handle, holdt
de «Intellektuelle» sig ikke tilbake, mange kastet sig liden
skabelig ind i kampen. Det var tilfældet under Boulanger
eventyret og Dreyfusprocessen. Boulangers forsøk mislykke
des og fik intet efterspil, men Dreyfussaken fik mægtige
følger som man maa sætte sig ind i for at fatte hvad der fore
gaar nu. Den dannet av de «Intellektuelle» en sammenhæn
gende, fast, bevisst tlok som ved forholdenes magt og de en
keltes vilje blev en politisk partigruppe.
Da Frankrike i dette øieblik var splittet i to, hvorav det
ene demonstrativt saa tilbake og det andet resolut gjorde front
mot fremtiden og vilde fortsætte den republikansk demokra
tiske utvikling, sluttet de «Intellektuelle» sig til den republi
kanske leir; de gav den sin kraft, de sikret dens triumf, og
de selv, deres venner eller partifæller blev i virkeligheten po
litikens herrer og landets ledere, mens de fra begyndeisen
kun var forsvarere ut fra sin opfatning av retfærdighet. Der
var kanske noget paradoksalt i denne situation. Ikke desto
mindre satte man i begyndeisen store forhaabninger til disse
intelligensens apostler, som kun kjæmpet for sandhet, retfær
dighet og frem skridt. Det vilde være uretfærdig ikke at aner
kjende dem. Deres hensigt var ædel og ophøiet. I en av
giørende stund formaadde de at stige ned fra sit elfenbens
taarn og tappert ta parti. Men allikevel kan man tillate sig
at mene at de var daarlig forberedt for den praktiske rolle
som begivenheternes utvikling drev dem til at spille. Deres
skjønne ideal var et fredelig, verdsliggjort demokrati med so
cial likhet og en stor og glimrende kultur; men dette ideal
er kanske blit skjæmmet av mænd som var for selviske eller
for voldsomme, for paagaaende eller for ensidige.
Hvordan det nu end forholder sig, saa viste det sig efter
ti aars forløp i Frankrike at den offentlige mening ikke var
tilfreds. For at realisere tanken om den læge stat som skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free