- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
74

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Givskov: Mexiko i revolution

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Erik Givskov.
sin civilisation fra al vor civilisations urkilde, Hindukusch
høisletter. Derom taler høit og lydelig deres pyramider og
de andre vældige monumentale ruiner, hvorav landet er op
fyldt, derom vidner deres fasthængen ved den arkæiske «Mut
terrecht» og deres fuldstændige jordfællesskap. Den tanke,
at nogen kunde besidde jord med utelukkelse av alle andre,
var dem fuldstændig uforstaaelig. Men saa kom spanierne,
og de, og last but not least Diaz, har lært dem det til deres
skade. Før spaniernes ankomst var der ingen fattigdom i
landet. Hver mand i landsbyen var berettiget til sin like
andel av den fælles jord. Spanierne tok baade jorden og de
mennesker, som bodde paa den, og gav det hele til førerne
for de spanske røverbander, og den dag idag er det endnu
efterkommerne av disse banditter, som besidder den største del
av de uhyre godser. Spanierne var imidlertid ikke helt
uræsonable. De behandlet de indfødte som slaver, men de
erkjendte, at skulde de ikke alle dø av sult, maatte de ha
jord at leve paa. Saa de lot hver landsby beholde et ret be
tydelig areal 3 kvadrat-leagues som fællesjord, og
seiv om de i sin umættelige guldtørst ofte tvang de indfødte
til at slite sig tildøde, saa var der dog altid en smule mat
tilbake for de overlevende. Seiv de fattigste var ikke aldeles
uten ressourcer, for den katolske geistlighet, som i aarhun
dredernes løp hadde sanket en rik høst fra døende indianer
plageres onde samvittighet, hadde altid en bit mat tilovers
for en forsulten stakkels rettroende. Det er ganske sandt, at
geistligheten ikke mindst gjennem sine uhyre besiddelser
hadde erhvervet sig en frygtelig magt, som den trofast mis
brukte. Men resultatet var allikevel, at de fattige mistet sin
sidste sølle tilllugt, da Juarez ophævet statskirken og konfi
skerte alle kirkegodser, mens samtidig et forbud blev utstedt
mot, at geistligheten kunde besidde jordeiendom. Men i
Mexiko som overalt er det betydelig lettere at nedlægge et
forbud end at skaffe det overholdt. Den der vil ta kampen
op mot en katolsk geistlighet, skal staa tidlig op, især i et
land, hvor uvidenhet og overtro er saa utbredt som i Mexiko.
Presterne negtet at gi syndsforladelse paa dødsleiet til dem,
der hadde kjøpt de konfiskerte godser, med mindre de døende
tilbakegav til den mishandlede kirke den jord, som hadde
været kirkens. Kirken kunde jo ikke faa skjøte paa den;
74

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free