Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. W. Schnitler: Joh. Flintoe og norsk romantik - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
C. W. Schnitler.
av nordlys og maane. Her faar vi et helt kursus i Norges
geografi, og i forgrunden av det store billede av Skagastøls
tinderne gir gruppevis fordelte og stasklædte hønder et kom
plet kursus i alle bondelivets specialiteter fra stevjing og hal
ling til sæterliv og slagsmaal. Hvad vi beundrer, er at han
har evnet at løfte de ukunstneriske synsmaater, som laa i
tiden og forholdene, op paa et høiere plan og gi dem en
kunstnerisk løsning. Det magtet ingen anden i Norge paa
den tid.
Ogsaa kobberstikker Grosch og arkitekt Linstow drev
med kosmoramaer av norske fjeld og fosser like op i 1830-
aarene. Overhodet var de kaleidoskopiske billeder en likesaa
mislig og likesaa populær genre som kinematograferne nu.
1 vor naturfølelses primitive tidsalder tør de allikevel ha hat
sit værd for utviklingen av sansen for landets karakter og
skjønnet. Men likesom Flintoe kom Grosch og Linstow fra
Danmark. Tilsammen har de vist, at fremdeles var det like
som i Lorentzens og Pauelsens dage dansker som maatte
aapne vore øine for vor egen natur. Ja de første billed
verker om Norge kom ut i fremmed land. Det tidligste var
J. Boy del Is utgave i London 1820 av .1. W. Edy’s land
skapstegninger («Picturesque Scenery of Norway»). Det næste
var den svenske oberstløitnant W. M. Gar pela ns «Voyage
pittoresque aux Alpes Norvégiennes», Stockholm 1821 —23,
hvor bl. a. en hel del av Flintoes arbeider er giengit.
Utenfor Norges land og først vakt av det syn paa natur
og kunst, som møtte dem ute i verden, levde omtrent hele
sit liv igjennem de to, som først løftet skildringen av Norge
til europæisk rang Dahl og Fearnley. Og først gjen
nem det slegtled, som satte ind ea. 1830, kom Norge seiv med
i det store giennemhrud, som het romantikken, og som netop
ved sin aandfulde opfatning av naturen førte den ind i sin
dene som en levende værdi. Først nu begyndte den store
isløsning i norske sind, som rationalisme og klassicisme hadde
gjort steile og kolde. Samtidig med, at man hadde staat paa
vakt mot al politisk reaktion, hadde man uvilkaarlig ogsaa
verget sig mot den dermed sammenhængende store følelses
ekspansion, som fik frit løp ute i Europa. Men det var denne
mægtige følelsesbølge, som hadde skapt den utvidede naturfølelse
og den moderne landskapskunst.
96
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
