- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
255

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Det store i 1814

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det store i 1814.
rent suspensivt. Folket skulde ha uomstridt raadighet over
lov og rett i landet.
Selve grunnloven blev vedtat av Riksförsamlingen med
høieste magtfullkommenhet; den blev ikke sanksjonert av
nogen konge. Og Riksförsamlingen forbeholdt folket eneret
ten til aa ændre sin grunnlov. Det er en særdeles oplysende
kjensgjerning, at formene for grunnlovs-ændringer blev sat
op efter mønster fra den svenske grunnlov; men den svenske
bestemmelse om at kongen skulde gi sit samtykke, blev uten
videre strøket. Det var folkesuveræniteten hævdet i sin
ytterste konsekvens.
Da Christian Frederik tok imot grunnloven den 17de mai,
sa han: «Denne Dag er en af de vigtigste i Norges Aarbøger.
Det Verk er fuldendt, som skal grundfæste det Norske Folks
Held. Constitutionen er et Palladium for Folkets Frihed,
som seiv Uretfærdighed og Vold ikke ustraffet skal antaste.»
Forsøket paa aa antaste den skulde snart bli gjort. Den
svenske kongen negtet aa godkjenne det norske folks suve
ræne handling, og han prøvde aa true sig fram baade med
diplomatiske utsendinger og med vaapenmagt. Christian
Frederik tilbød sig straks aa drage sin person tilbake, trasige
sig den norske krönen, og la folket vælge den svenske kon
gen, paa det vilkaar at ogsaa den nye kongen bøide sig fol
den grunnlov Norge hadde git sig. Carl Johan avviste først
med harme slikt et tilbud; men det blev nu likevel det
samme vilkaaret han gik med paa i konvensjonen paa Moss
den 14de august. Han fik rett til aa gjøre forslag om nød
vendige grunnlovs-ændringer; men Stortinget skulde avgjøre
om dem.
Det var i sig seiv en seier for Norges selvstændige suve
rænitet, at Sverige gik inn paa en fredstraktat med det. Selve
konvensjonen betydde, at Kiel-traktaten var opgit og ikke
skulde være grunnlaget for föreningen mellem de to landene.
Som et selvstændig rike kunde Norge forhandle om unions
vilkaarene.
Og nu høstet landet frukten av den seierrike kamp for
folkesuveræniteten i februar. Hadde Norge dengang bygget
sin selvstændighet paa Christian Frederiks arverett, paa konge
dømmets suverænitet, saa hadde selvstændigheten ogsaa været
tapt med nederlaget for Christian Frederiks kongedømme.
255

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free