- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
280

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Norges forsvar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans E. Kinck.
skjænket: Er de helt selvforglemmende donationer i Norge
utællelige? Trods millionerne er færre end f. eks. hinsides
grænsen i øst, hvor langt gaar i sammenligning en nordmands
almenaand? Hvad vil han ofre nu? Det er kun et koldt
spørsmaal. Enhver især faar svare sig seiv, uten fraser i
bunden og übunden form.
Jeg hører straks man indvender i sit stille sind : Vi bygger
vor utenrikspolitik paa stormagternes nid. Den indvending
smaker ikke synderlig av stolt folk; men la gaa! Skimtet
man ikke i vort handelssamkvem allerede efter dette selv
stændighetens første ti-aar, at den politik ikke er saadan
ganske og aldeles kosteløs? Dernæst: Hvorlænge varer stor
magternes nid? Vi lever i trusternes tid.
Jeg hører man indvender det andet: Vi magter ikke for
svaret. Fagmændene mener jo. Men seiv om disse hadde
uret, er saken ikke avgjort for det. Den har en ideel moralsk
side: Man verger sig ved overfald, om kampens utgang er
tviteom. Man slaas av stolthet, av instinkt. Og for det om
en russisk olding prædiker om at vende det andet kind til,
saa blir ikke det vor stammes urinstinkt; vor oldtids
historie viser os netop det motsatte karakter-træk : man blusset
op i kokende sinne ved personlig krænkelse; dens mænd randt
i veiret som landets takkede fjeldtinder eller som dynningen ute
i strømstripen ved de ytterste nes. Det træk var stammens
eie. Det træk er stammens eie - Norge har aldrig hat liv
egenskap. Og det instinkt burde være den helligdom, hvor
den spæde spire til et vordende stolt folk ligger gjemt. Hin
semitisk-fatalistiske læresætning betyr national forkrøbling.
Ingen mand avvæbner, nåar han er falden blandt røvere.
Og er det noget en liten stat er i øieblikket, saa er det dette:
falden blandt røvere. Seiv om storstaterne ikke nu, som
for et aarhundrede siden, rister folkestammer om hverandre
som brikker i en gnavpose, for i mellemtiden har vi hat
romantikken, hvis historiske erend jo var dette at avdække
racers og stammers ansigter. Avvæbning faar de store
stater begynde; og de smaa faar beholde sin mistro, helt
indtil det sker.
Her staar jeg altsaa likeoverfor a r b eid e r n e, som en gang
blir det seirende parti i landene, og fortjener at bli det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0288.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free