- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
292

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Garborg: Riksretten 1883—84

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No galdt det. Fraa Høgresida löga Vonerne upp um
Arne Garborg.
heilt ut vart «Faatalsregjering», saag seg nøydd til aa bruka
si juridiske Magt meir enn klokt var. Ja ho gjekk lenger:
vidka den juridiske Regjeringsmagti ved «Fortolkingskunster».
Gong paa Gong kom ho daa langt utanfor Grensurne for for
svarleg Landsstyring, ja utanfor sjølve Landsstyrings-Lovi.
Og Folkeharm og Folke-Uro voks; det kom Tider og Til
stand som ingen skulde kunne tenkje seg i det fredelege
Norig.
Men Regjeringi, som vilde frelse Folke mot dess eigen
Vilje, og som visste at ho her hadde Kongemagti og Sverig i
Ryggen, ho heldt med villt Mod sin Veg fram. Og Regje
ringsfylgjarar eggja og øste med eit Mod som var mykje
større enn Vite. Jamvel Trugsmaal vaaga seg fram ; Statskup-
Tanken vart etterkvart reint heimekjend i den norske Pressa.
Folke fekk sistpaa nok av dette og meir enn nok. Det tok
so smaatt til aa væpne seg til Forsvar for si Grunnlov og
sin Landsrett (Folkevæpnings-Lag) ; og ved Vale i 1883 gav
det Storthinge baade Magt og eit ufraakomelegt Krav til aa
setja Regjeringi under Riksrett.
Retten vart sett og Klage reist for Brot paa Grunn
lovi. Og no kom det ei Tid, som var likso uhyggjeleg som
ugløymeleg for deim som hev upplivt ho.
Folk kjende seg so halvt under lovlause Tilstand. Sjølve
Høgsterett vilde setja seg ut yvi Lovi, meinte mange; og det
var aalmenn Tru, at fraa Kongsgarden kunde ein naarsom
helst vente kvasomhelst.
Men Lovi heldt uppe si Magt. Av deim som tenkte paa
Lovbrot var det dei uandsvarlege som var modige og vilde
gaa paa; dei andsvarlege hev i alle Fall alltid funne det best
aa vente og sjåa ; sjåa kor langt Villskapen vilde vaage seg ;
det kom alltid ein Dag som var betre eim nettupp denne
til det vaaglege Verke. So utrygt som alt var gjekk alt sin
rolege Gong. Korkje Høgsterett eller Hermagt sprengde Ret
ten. Sakførsla tok til og heldt paa, Dag etter Dag og Tid
etter Tid. Og Retten sat der roleg som Inkje var; meir og
meir fall Aalmenningen til Ro; det var greidt at Inkje vilde
hende fyrr Dom var fallen.
Domen fall. I Februar 1884 vart Riksraadsformannen
(fraa Hausten 1880 Chr. Aug. Selmer) dømd fraa Embætte.
292

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free