- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
426

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bredo Morgenstierne: Universitetet og 1814; folkesuveræniteten og 1814

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bredo Morgenstierne.
grunden av og uten den nævnte støtte at organisere og ut
styre det nye universitet, er det ikke godt at vite, hvorledes
det vilde være gaat. Ihvertfald hadde ganske vist den nye
høiskole i lang tid fremover været endnu svakere og endnu
fattigere utstyret, end den nu i virkeligheten var.
Men var det lykkelig, at 1811 gik forut for 1814, saa
var det for universitetet en ikke mindre lykke, at 1814 fulgte
efter 1811 og satte krönen paa selvstændighetsverket, ikke
blot for land og folk, men ogsaa for universitetet. Var
dette ikke skedd, vilde vort universitet vedblit at være et dansk
norsk provinsuniversitet, levende i skyggen av og i mange
maater avhængig av det større og ærværdigere moderuniver
sitet i rikernes hovedstad. Og det vilde fremfor alt manglet
den uvurderlige spore, som har ligget i bevisstheten om at
skulle danne en selvstændig stats høieste og vigtigste kultur
centrum.
Saaledes som begivenheterne artet sig, kom da en lyk
kelig samfølelse istand mellem universitet og folk. Univer
sitetet stod i folkets øine baade som den første modne frugt
av selvstændighetsarbeidet og som en vigtig faktor i selv
stændighetsverkets fuldendelse. Ja, endnu mere, som en be
tingelse for det oplysningsarbeide og det høiere aandelige liv,
et frit folk mindst av alt kan undvære. Og universitetet
vokste paa disse store opgaver og vandt den friske arbeids
glæde, som ansvarsfølelsen og samfølelsen med et folk i frem
skridt maatte gi.
Frigjørelsesverket i 1814 hadde jo to sider, om man vil,
en utadvendt og en indadvendt, frigjørelsen fra en for landet
utilfredsstillende statsforbindelse med Danmark og frigjørelsen
fra den enevældige statsform. Det var, som vi har set, den
første side av frigjørelsesverket, som hadde den største eller
ialfald mest umiddelbare betydning for universitetet. Dette
blev den selvstændige norske stats universitet, et hovedstadsuni
versitet. Mere omtvistelig er det derimot, hvilken betydning
statsformens forandring hadde. Der lar sig jo nemlig altid
disputere om, i hvilken grad utviklingen av det videnskabe
lige liv berøres av landets statsforfatning. Mange enevældige
herskere har unegtelig likesaa meget som demokratierne sat
sin ære i at beskytte og fremme videnskap og kunst og verne
426

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0438.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free