- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
556

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Politikere. IV. Bratlie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Wilhelm Keilhau.
git ikke en tanke eller idé, ingen sterk handling, ingen stor
indsats, neppe nok et eneste litet vinget ord. Han er en negativ
natur, han hører til neisiden i livet. Hans politiske gjerning i
vort folk karakteriseres bedre ved aa fortælle hvad han har
kjæmpet mot, end ved aa fortælle hvad han har kjæmpet for,
ved aa skildre det han ikke har været med paa, end det han
har været med paa. Han var mot anlægget av Georg Stängs
skanser og mot anskaffelsen av Stängs nye artilleri. Hans
positive militærprogram i 1903 var aa inddra bevogtningen
paa grænsefæstningerne. Hadde man fulgt hans militære
linje, var man neppe naadd frem til 1905. Han var i det
store aar av dem som længst holdt sig nær det halvsvenske
hof. Han var mot en effektiv hjemfaldspolitik; til aa be
gynde med var han endog mot den Bredalske linje. Hans
ledelse av høire i kampen om reguleringsloven var en mot
villig retræt fra standpunkt til standpunkt. I høst har han
været den eneste som har uttalt sig mot vort utenriksstyres
optræden efter krisens begyndelse. Der er noget vemodig
symbolsk i, at det parti, hvis svakhet det er aa se for meget
av sin opgave i aa kritisere og giøre motstand mot, har valgt
netop ham til sin fører.
Men har han da ikke git noget, vilde det været mulig
for ham aa naa saa langt ved bare aa ta? Nei, han har git
sin uhyre arbeidskraft. Næst efter Arctander og Castberg er
der ingen mand i vort offentlige liv som har arbeidet mere,
strævet mere og slitt mere end Bratlie. Han, manden med
jernhelsen, har arbeidet sig syk i det offentliges tjenesle. Men
han har ikke latt sig knække; han er den dag idag utrætte
lig og uslitelig. Der kunde brukes det stolte ord om ham,
at hans liv har været en arbeidets høisang. Det hænder at
han sætter sig til sit skrivebord for aa begynde med dagens
gjøremaal paa en tid av døgnet, da vi andre faar vor første
søte aftenblund.
Men det kan være at der er store og vigtige sider av
livet som er gaat ham forbi midt i hans arbeide. En mand
som vil være en fører for andre, maa ikke se paa tingene
bare fra sin skrivebordsstol. Og mange graa morgentimers
myreflittig llid virker ikke altid utviklende paa den menneske
lige side av personligheten. For atter aa citere Oscar Wilde:
«only dull people are brilliant at breakfast.» Minderne fra
556

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:44 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0568.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free