- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
94

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Aarflot: Verdenskrigen - VI - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I. Aarflot.
hvoriblandt selveste hr. Otto v. Bismarck, som har gjennem
ført disse reformer, har selvfølgelig gaat ut fra den tyske
industris arbeidsvilkaar ikke fra den norskes.
Der er en anden social forskjel, som i disse dages diskus
sion har spillet en betydelig rolle specielt i den engelske ar
gumentation; det er vernepligtspørsmaalet. Tyskland har
almindelig vernepligt med lang tjenestetid; England har hittil
kun hat en hvervet armé, men ganske vist med endnu ad
skillig længere tjenestetid. Den tyske arméorganisation har
fra engelsk standpunkt fortonet sig som «militarisme» en
forraaende og kulturfiendsk institution. En synsmaate, som
utvilsomt er falsk, og som England i sin egen interesse snarest
mulig burde søke at befri sig fra. Den tyske militære op
dragelse har imidlertid ikke bare sin nytte for armeen, i
forsvars eller angrepsøiemed; den har tvertimot utvilsomt hat
enorm betydning for det tyske folks opøvelse ogsaa til fre
dens gjerning. En meget fremragende norsk officer har nylig
fremhævet rutinens specielt den militære rutines
store energibesparende betydning; er det indarbeidet som en
fast pligt at utføre en bestemt ting til en bestemt tid, saa gaar
dette av sig seiv, uten energianspændelse; man har sin energi
ledig og frisk til ting, som ligger utenfor rutinen. Følgen
er uvægerlig forhøiet arbeidsevne. Hvad betydning dette kan
ha hat for Tysklands fredelige arbeide, kan ikke maales eller
antydes; derimot er det sikkert, at England helt har savnet
dette folkeopdragende moment. Her i landet har vi Gud
hjælpe os endnu mindre av dette end seiv i England.
Utenfor officers- og underofficersstanden har vort folk ingen
somhelst militær opdragelse. Men den sidste stand kan dog
gi et populært eksempel; og jeg vælger denne, fordi den er tal
rikst og mest kjendt utover landet; de egentlige officerer ser
man jo desværre litet til utenfor de store byer. Underoffi
cerer har vi imidlertid i alle byer og alle bygder ; de har hat
en 2-aarig strengt militær utdannelse, og de er derefter bruke
lige og nyttige i civile stillinger omtrent til hvilketsomhelst,
som der ikke kræves fagutdannelse til. Hvad er aarsaken?
94

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free