- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
135

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Heiberg: Nils Collett Vogt: Therese

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nils Collett Vogt: Therese.
var glad i hende, ikke vilde gifte sig med hende. Da vilde
hun selvom hun ikke netop vilde ham.
Altsaa blev hun fabrikeierens hustru. Og dertil i en het
stund elskerinde til en yngre slegtning av ham, oprindelig ut
set til mandens vordende efterfølger kun i firmaet.
Therese var snild og hyggelig og grei. Frisk og uvørren
og ikke lummer. Med et vemodig, lovende smil og trodsig
lokkende humør. Med et indsmigrende, farlig vindende væ
sen. Og farlig, ikke mindst for hende seiv. Hun blev let
likt, især av mandfolk, og likt hadde hun let for at tinde
sig tilrette for en kort tid. Den stadige omplantning som
blev en følge, øket uroen og forjagetheten i hendes sind, og
gjorde at det vanskelig slog rot. Man slaar sig ikke seiv op
uten at sætte noget til. Og endda var hun kommet forholds
vis godt fra det, for såar og sorgfuld kom hun sig fort til
smil igjen. Maalet vinket. Hun gled utfor paany, men hadde
en hensigt hver gang det bar videre fra tue til tue. Og selve
den hensynsløshet mot sig seiv og andre, hvormed hun for
fulgte maalet, holdt hende ovenpaa.
Anderledes da hun var naadd ind i det forgjættede land.
Da hun d a ikke fæstet røtter, men förblev værre hjemløs og
sat der bitrere og mere såar, ja «fattigere» end nogensinde,
da isnet det i Therese.
Saa kom varmen op i hende. Hun elsker for første
gang i sit liv. Og gjenelskes ! og i samme stund er for hende
den noget spraglede fortid begravet og gleint; den gik under
i straalerne av alt det nyes herlighet. Forholdet til manden
hadde hun fridd sig fra. Og real overfor sin kjærlighet, hen
synsløst og uforsigtig hengir hun sig til sin ret. Og føler sig
ingenlunde som forbryder. Hvad der blir øvet, øves av varmt
levende menneskeblod. Og hun og elskeren lever sin rus.
For elskeren blev det med rusen. Efterpaa meldte alle
hensynene sig. Og Thereses fald han tænkte paa forholdet til
ham seiv og Thereses mulige fortid før «faldet» begyndte
at spøke i ham og forurolige og forarge ham. Mellem hver
gang de møttes, hærdet han sig i den beslutning, at nu skulde
det være forbi: Da såa en ung fortidsfri pike begynder at
dæmre i ham, er forholdet modnet til undergang. Og det
ryker med smeld.
Men forinden har han sagt fra til manden om forholdet
135

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free