- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
161

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olaf Bull: I mørke

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I mørke. ini
gik menneskene kolde og halvfjerne i skumringen selv var
han saa nær sin egen gamle skidne dragt. Han saa endnu en
gang ned i lyskassen. Cigaretstumpen hadde nu brændt et
brunt hui i den gamle avis dernede. Han flyttet sig sky
til næste vindu saa sig ræd om og slentret om hjørnet
ind i en tvergate. Her tok han til at gaa fort, men skjønt
han jo saa sine ben sættes paa fortauget under sig hadde
han ingen fornemmelse av grund. Det var som han gik
ret ut i luften, og hjertet laa og kvækket koldt av angst
etsleds inde i ham.
Paa det andet hjørne laa der en avholdskafé. Mens gik
tort ind og bestilte en kop kaffe. Han satte sig ned ved vin
duet og forsøkte at se ut av den nummne rute. Hans hjerte
slog av alle livsens kræfter, det var ham umulig at drikke
kaffen, slik skalv han paa haanden. For nu maatte det komme,
papirerne dypt dernede vilde fænge, ruten springe, ildsluen
jage indover i lagerne nedenifra. Det var denne ild
nedenifra, som var saa farlig i elt nu vilde trækken
suge den op gjennem alle de lodrette schakter i gaarden
og man vilde ikke forståa, før det var försent. Alle etager
opover var oplyst, der var sikkert hundrede mennesker i
den gaard, unge piker som skulde hjem kl. 7 men
det vilde ikke bli noget av, ilden vilde slaa ut av vinduerne.
- Mens saa det den høie gråa gaard omklamret av
en svær blomst av gul ild, en slik blomst som omfavner alt
og ikke slipper noget ut. Mens bøiet sig frem. Var det
ikke saa, at skyggerne, som gled frem og tilbake utenfor, be
gyndte at haste ? Dén hadde ikke naturlig gang
den heller ikke! Men brandklokkernes røde galop gjennem
gaterne, hvor blev de av, hvor blev de av? Det var de, Mens
var saa sindssvakt angst for at høre der gik minut
efter minut, men der hørtes intet Var det for langt borte?
Var det endnu ikke blil alarmert? Eller kanske det var slukket
av sig seiv!
Der gik underlige og dumpe tanker gjennem Mens’s
hodev :~ nu °g da hadde han lyst til at løpe derhen og
skrike ind i butikken, at nu brandt det i kjelderen under
huset. Men saa sank han sammen igjen, i dypeste
sløvhet.
Efter en halv times forløp betalte han og gik ut paa
12 Samtiden. 1915.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free