- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
225

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. C. Hammer: Forgrundsskikkelser inden det europæiske diplomati. III. Gottlieb v. Jagow

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Forgrundsskikkelscr inden det europæiske diplomati.
nutive type av en utenriksminister med det usikre blik og de
almindelige talemaater et foredrag likesaa ulastelig som
hans redingote og med et indhold saa forsonlig som hans
eget fornavn.
Efter alt hvad v. Jagow hadde hat anledning til at erfare
bak kulisserne til den europæiske storpolitik navnlig under
sine gesandtaar i Rom, er det ikke at undres paa, at han
tiltraadte sin nye stilling med en viss ængstelse for fremtiden.
«Det er som at vandre i fjeldet», sa han i en samtale med
den bekjendte franske gesandt Jules Cambon en dag i mars
1913. «Vi er netop kommet over et vanskelig pas og ser nu
andre høider reise sig foran os.»
«Den vi har bak os, var kanske den vanskeligste at
komme over,» svarte Cambon i samme billedsprog. Han
visste, at krigsfaren netop hadde været overhængende, og at
v. Jagow saa sent som nogen dage iforveien hadde været
ute og sondert terrænget med hensyn til Ruslands stilling i
Østasien. Det gjaldt at bringe paa det rene det ikke uvigtige
spørsmaal, hvorvidt tsar-riket hadde noget at frygte fra den
kant, eller om det hadde fuld handlefrihet i Europa.
Men i riksdagen en maaneds tid senere var tonen en
anden. Det var fremdeles Balkanspørsmaalet man puslet
med efter at ha ødelagt alle chanser for et hæderlig opgjør
ved at forlange det umulige av Tyrkiet. Hr. v. Jagow be
væget sig paa koturnen, støttet til forhaabninger, som for an
ledningen gjorde tjeneste som kjendsgierninger.
«Hvad fredsutsigterne angaar, staar jeg i den stilling, at
jeg kan si, de er øket i løpet av sidste uke. Magternes svar
paa Balkanstaternes sidste note er avlevert, og der er haab
om at den vil tinde en forsonlig mottagelse. Skutari-spørs
maalet synes at være kommet ut over det akute stadium.
Serbien har meddelt, at det holder paa at trække sine trop
per tilbake .... Vi haaber, at det gjenstridige Montenegro
tilslut ogsaa vil bøie sig for Europas vilje.»
Paa dette punkt av talen var riksdagens socialister uær
bødige nok til at begynde at le; men utenriksministeren lot
som han ikke hørte det, og sluttet med at tildele Rumænien
mention honorable som den eneste virkelig pyntelige og rime
lige Balkanstat. «Under kong Carols styre,» forsikret han,
«har Rumænien altid været et freds- og ordenselement.»
225

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free