- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
234

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Politikere: V. Fru Qvam

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Wilhelm Keilhau.
personlige henvendelser, som aldrig undlot aa gjøre sterkere
indtryk, end han egentlig vilde likt aa tilstaa. Og tilslut
dukket hun seiv op i Stortingets gånger og samtalesaler.
Hun snakket med hver enkelt i hans eget sprog. Hun var en
mester i aa avlure et litet løfte. Og hun hadde en besyn
derlig evne til aa faa det i en slik form at det maatte holdes.
Fru Qvam var da en liten korridorernes dronning.
Det var en stor evne hun forstod aa bruke til det
yderste i denne sin intime agitation. Det var evnen til aa
huske mennesker. Hun hadde den ien næsten napoleonsk
grad. Hver gang hun traf nogen, visste hun, nåar de hadde
møttes før, hvad de hadde snakket om dengang, hvad ved
kom mende interesserte sig for og hvilke personlige bekyin
ringer trykket ham eller hende. Hun tok del i hver enkelts
lille skjæbne. Og hun gav raad gode, kloke, forstandige
raad, som det ofte lønnet sig aa følge. Der laa mer end
politik i dette, der laa dyp menneskelig medfølelse. Det
ytret sig især, nåar nogen var syk eller hadde det særlig
ondt. Da sendte hun blomster eller smaa opmuntrende ord
eller rev sig løs fra sine tusen gjøremaal for aa avlægge en
personlig visit. For hun har en mands intelligens, men en
mors varme hjertelag.
Derfor vandt fru Qvarn paa sine lange slitsomme reiser
ikke bare overbeviste enkelttilhængere, men virkelige venner.
Og siden visste hun bestandig aa faa brukt dem i sin saks
tjeneste. Hun kunde anvende enhver. Hun gjorde det for
resten ikke altid paa en uangripelig maate. Meget ofte satte
hun igang dette spil av private paavirkninger i det bort
gjemte, som vi kalder intriger, og som unddrar sig ethvert
ansvar og enhver kontrol. Hun kunde bruke det til aa skyve
andre til side og til aa naa sin særvilje, hvor hun stod i
opposition til sine medarbeidere. Hun er en mester i bak
veier og krinkelkroker. Hun er intrigant av talent.
For aa holde alle disse enkeltforbindelser vedlike maatte
hun i stor utstrækning ty til breve. Brevskrivningen tar
hende timer hver dag og i de senere aar ogsaa ofte liver
nat. Der er dem, som tror, at brevene har utspillet sin
politiske rolle i vor avisernes og foredragenes tid. Aa langt
ifrå! Netop nu har de politiske breve en ganske stor ind
flydelse. De er nemlig blit sjeldenhetsgoder. Men ingen har
234

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0242.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free