- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
257

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Lexow: Er kubismen et tilfældig fænomen?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Er kubismen et tilfældig fænomen?
si sin mening, uttale sig saa vagt og forsigtig i sine artikler
i «Kunst og Kultur» (111. aarg.), at ingen egentlig kan forståa, om
han er for eller imot.
Al denne usikkerhet har plaget mig en smule. Jeg har
følt kubismen som et problem, som jeg maatte gjennemtænke.
Er kubismen en tilfeldig moderetning, der er glemt imorgen
og ikke vil sætte noget spor i kunsthistorien? Eller er den
fremtidens kunst? Eller hverken det ene eller det andet,
men noget mere end det første og noget mindre end det andet?
Ja, dette sidste er det resultat,jeg er kommet til. Kubismen er
noget langt me re end en til fæ Idig moderetning
og noget langt mindre end f remtidens kunst.
Al kunstnerisk strid har det ved sig, at den igrunden
gjælder kunstneriske idealer. Ofte koncentrerer den sig om
en enkelt kunstners verk; men igrunden gjælder den ikke
ham saameget som den opfatning han gir uttryk for i sine
verker. Er man bare enig i hans kunstneriske idealer, deler
man dem, saa blir spørsmaalet om værdien av hans kunst
et langt enklere spørsmaal. Det behøver ikke længer at frem
kalde alle de lidenskaper, som kampen om idealerne altid
fremkalder. Naar folk f. eks. fanatisk bekjæmper Edvard
Munch, saa er det ikke, fordi de synes han er en daarlig
maler, mens andre synes han er god; men det er, fordi de
synes, at saan skal ikke kunst være; det der er ikke kunst,
sier de. Det er hans kunstneriske idealer, som er dem ufor
staaelige; de har andre kunstneriske idealer seiv. Hvad er
det da ved kubisterne, som støter slik an mot de idealer, som nu
hersker hos det almindelige publikum? Ja, det er ikke
vanskelig at faa vite; det er bare at lytte til «folkets røst».
Og folkets røst sier omtrent følgende om kubisternes kunst:
«Det er aldeles meningslöst; ingen kan jo se, hvad det fore
stiller. Det ligner ikke nogenting. Det er jo bare nogen til
feldige farver og linjer.» Og spør man nærmere, hvordan
da kunst, malerkunst, skal være, saa faar man gjerne høre,
at den skal ligne virkeligheten ; et maleri skal forestille noget,
som enhver kan forståa, hvad er, og det skal helst fremstille
det saa naturtro som mulig. Det er naturalismens opfatning,
80-aarenes opfatning, som nu er blit folkelig eie. Men rigtig
nok i en noget forenklet form. Man forlanger nok som na
turalisterne «un coin de la créature», men man tar det ikke
257

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free