- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
293

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Matti Aikio: Blodakeren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

billede og gaar i hans fotspor.
Blodakcren.
om lemlæstede levende, som ligger blandt hauger av stin
kende lik, og atter og atter meldes der om mennesker, som
er vendt vanvittige tilbake og for livet har faat hængt det
grufulde gjengangerbillede foran sine øine .... og saa hæn-
der det tiere end vi vil være ved, at de enkelte billeder av
denne raa elendighet gaar vor rynkede næse forbi. Og seiv
vore terrestriske engler vil visst rødme i enrum, nåar vi
andre aapent bekjender, at vi i ny og næ har følt en kil
drende gys fare gjennem os, nåar blodbølgerne har gaat
høiest. Ak nei, et par tusen aars syslen med vegetabilier
og andre melodier gjør det ikke av med ledemotivet i men
nesket. De aander endnu og er rede til at vaakne i et givet
øieblik disse vore erindringer fra de blodvarme tordenbygers
tid, da de hine gjorde op sit mellemværende og forsynte sig
av hinandens forraad de eneste festlige stunder, før drue
saften blev gjæret. Men længe før den første strek til et
runetegn blev opfundet, lærte vi at læse i det jagede og li
dende menneskes øie. Vi er skapt i den stridende Guds
Denne krig kan nødvendigvis ikke være meningslös,
al den stund den er kommet igang. Men om de moderne
tekniske krigsmidler, som fra aar til andet trumfer hinanden i
djævelsk tjenstdygtighet, virkelig skulde komme til at rokke
krigens naturlige og berettigede grundlag, saa vilde vi faa et
fredsverk, som man virkelig kunde stole paa, paa menneske
lig vis, fordi det da er blit en naturnødvendighet, et gode,
som ikke er bygget av et tandløst fredsstræv, men av et onde,
som maatte gaa tilgrunde, fordi det hadde mistet sin mot-
Det er betegnende, at ikke engang mænd som Bjørnson
og Tolstoy har formåadd at gi fredssaken det fængstof, den
tilspidsede form, det monumentale perspektiv, som kan
tænde lidenskaperne og hvad skal en idé, tilogmed. en
verdensidé, uten de bærende lidenskaper 0 Hadde ordet med
den faste, levende kjerne i været der, saa kan män stole
paa, at Bjørnson og Tolstoy vilde ha fnndet og benyttet det.
Ære være de aktive statsmærtd, som har formåadd at
tømre op de mellemfolkelige forhold saapas godt, at disse
ikke er raknet op i sømmene oftere end skedd.
Men fredssaken fredssaki saa almenfattelig, saa
part: vort mod til at yppe kiv med det.
293

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free