- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
296

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Matti Aikio: Blodakeren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9GK Matti Aikio.
avstandene ætes op paa alle kanter: det er faktorer, som
ikke slaar op ien gammel kontrakt de handier efter
dagens priser.
Disse linjer skrives ikke med noget specielt henblik paa
det norske forsvar; men de er uvilkaarlig kommet like ind
paa vor egen skjæbne. I unionstiden blev der i pressen og
mand og mand imellem talt om, at fik vi saasandt fuld
selvstændighet, saa skulde der ikke bli spart noget for at
hævde den Æter du nu op denne gamle, harde grauten, sa
manden til sig seiv, saa skal du faa en dram. Men da
grauten godt og vel var sat tillivs, slog han korken i flasken
og sa: Nu narret jeg dig godt! Denne anekdote er visst av
egte norsk oprindelse. Saa sand, og saa bitter i sin selvirom.
. Men det er saa, at folkevældet har skutt en enorm
vekst, det har erobret det ene magtomraade efter det andet,
og det har tvdelig tat sigle paa at faa fat ogsaa i det mili
tære donnerwetter som trofæ. Det er ikke bare fyrster og
regjeringer, som med smaa mellemrum maa utlevere sine pri
vilegier, - - ogsaa demagoger og de almindelige politiske par
tier maa dele’ skjæbne med dem. Partierne økes og spaltes
alt i ett, de smaa demagogers antal vokser utover alle bred
der, nationalitetsgrænser utjevnes, og snart vil seiv Vatikanets
vægger negte at gi ekko av Hans unikums røst, det blir
sonTkonen sa til manden: – Du kan jo kjøpe dig en kanon
og begynde for dig sjøl.
Men endda har vi ingensomhelst garanti for, at verdens
freden vil ligge saa absolut velforvaret paa det folkelige
styres kistebolten.
Militarismen, krigsaanden av det rette slag, kan ganske
vist ikke overflyttes paa det folkelige omraade. Dertil har
den været for meget ett med de eksklusive kredse, som hittil
har holdt folkenes skjæbne i sin haand, og som i kraft av
naturens mangehaande privilegier har været forlenet med
herskeraanden, spillelysten og al den luksuriøse daadstrang,
som ikke alene er uforstaaelig, men ogsaa til at ta förargelse
av for den tungt slitende og fattigslig tænkende mand og
for den saks skyld ogsaa for massen av de eleverte hæders
mænd. Men naturen er nu engang en daarlig demokrat, og
vi kan av visse grunde ikke blaase av dens gjøren og laden.
Militarismen vil dø likesaa chevaleresk paa sin post, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0304.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free