- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
377

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Den norske stat

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den norske stat.
Men konsekvenserne? En dag kunde jo staten likefrem
stille sin vilje imot folkeviljen, og da?
Denne konflikt er nødvendig; ve os, om den ikke var
der. Det er statens pligt at arbeide sin mening frem. seiv
om den vet, at øieblikkets «folk» staar motvillig, vaklende
eller uvidende. Kommer statens ansvarlige styre til den faste
og vel funderte overbevisning, at tvungen voldgift i arbeids
tvistigheter er en nødvendighet for staten, saa skal den gjen
nemføres, seiv om det maa gaa gjennem en generalstreik,
kun maa staten vælge sit tidspunkt med forstand.
«Kabinetsspørsmaalet» er jo intet andet end en form fol
den faste statsvilje. Mener regjeringen, som har ansvaret og
oversigten, at rikets sikkerhet trænger et styrket forsvar, er
det klart, at den følger riket, og at den bruker de midler,
den har, til at sætte rikets sak igjennem. Det er dens ret
og dens opgave; riket gaar foran alle beregninger over.vælger
viljen anno 1915, maaned oktober.
Hvor ofte kommer der ikke, nåar vi læser vor gamle
historie (aar 1400—1500—1600—1700—1800), et litet spørs
maal over læberne: «Var der da ingen, som kunde tale med
myndighet til det likegyldige folk og gi det den kraft, det
seiv ikke kjendte?» Det er altsaa ikke folkeviljen, vi først
spør efter, men en mands vilje. Og det underlige er, at
seiv i vore demokratiske dage er det den, vi inderst inde
agter mest. Der ligger vel en væsentlig grund til Georg
Stängs, Christian Michelsens og Wollert Konow (H.)s høie
plads i bevisstheterne. Og statsra.ad Holtfodt kan være
Det er mulig, partiparolerne kan slaa ham ned til høsten;
men i sit folks agtelse er han ikke sunket efter de mange
kabinetsspørsmaal.
Antagelig ønsker folket at bli godt styret heller end at
styre seiv. De er neppe særlig velkomne, de mange fore
spørsler, som departementerne sender rundt til kommune
styrer og menighetsmøter. Bestemmelser vilde vistnok bli
mottat med større tilfredshet. Det er svært, at hele landet
nu skal overveie spørsmaalet om borgerlig begravelse; regje
ring og Storting burde kunne avgjort den ting alene. Denne
stadige gang til «folket» tar tid og er ikke ganske ufarlig; ti
den skygger for det statsbegrep, som trænger at styrkes, og
377

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0385.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free