- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
531

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Fra Norges nyeste politiske historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fra Norges nyeste politiske historie. 53 \
lydrikepunkter kom atter et eksempel paa planløs opportu
nisme og nytteløs bravade og dermed var alting ute.
Der reiste sig for Emil Stang ingen tvil om, hvor
han skulde stille sig, da 1905 kom. Han sluttet sig helt ut
til Michelsens linje. For Stang var det bare en logisk slut
ning ut fra givne utgångspunkter; de grunde, som før hadde
gjort, at han holdt paa unionen, var nu faldt bort.
Dette nøkterne og forstandsmæssige syn paa unionen var
ikke bare Emil Stängs; det var ogsaa høirepartiets. Da Stang
hadde sluttet den tale, jeg ovenfor har gjengit, fik Ullmann
ordet. Han, som var den voldsomste paa den radikale side,
var samtidig den, som lettest kunde gi en personlig følelse
overfor motstandere uttryk (slik som han blandt andet hadde
vist ved bevilgningen av Yngvar Nielsens professorat). Han
begyndte sit svar saaledes: «Jeg respekterer den dype over
bevisning og inderlighet, hvormed den sidste talers ord kom
frem, og jeg tror, at uttalelserne i mange henseender var be
tydningsfulde, fordi de avstreifer alle sideting, alle bihensyn
og rammer like i centrum, saaledes at klart og. grei t
trær hele det standpunkt, hele den opfatning
frem, hvorutav der handl es fra høire.» Jeg under
streker disse ord, fordi det er en erkjendelse fra samtiden og
fra en motstander av, at det var Stängs betragtninger, som
var typiske for høire.
Selvfølgelig var det ikke alle høiremænd, som hadde
tænkt spørsmaalene igjennem, slik som partiets fører; de fleste
var vel kanske med mere av instinkt end av refleksion. Selv
følgelig bestod høire dengang som ethvert parti i nutid og
fremtid - - av individer, og hvert enkelt av disse individer
kan forsaavidt de overhodet tænkte ha hat sin særegne
opfatning av unionen, og den kan ha skilt sig noget fra Stängs.
Negtes kan det desværre ikke heller, at der indenfor høire kan
ha været en og anden, som blandet uklare stemningsmo
menter ind i spørsmaalet eller lot sig blende av falske vær
dier. Yngvar Nielsen fortæller saaledes (Norge i 1905 s. 701),
at det for en stor del var kommet dertil, at det væsentlig var
folkets personlige hengivenhet for kong Oscar, som holdt fø
lelsen for unionen oppe. Selvfølgelig var det bare en liten
kreds, som tænkte—eller følte saa uklart, og denne kreds
(at Yngvar Nielsen hørte til den, maa man ha lov til at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0539.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free