- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
534

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Fra Norges nyeste politiske historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

m£_ Fredrik Stang.
at ikke engang landet seiv kunde samles. Og dertil kom, at
venstres forsvarsnihilisme hadde berøvet os alt haab om at
kunne ta de sidste konsekvenser av et avgjørende brud. Mot
denne politik stillet Stang en lidenskap, som ikke blev min
dre varm, fordi den brukte beherskede uttryk. Ved en anled
ning drev den ham imidlertid til at bruke et uttryk, som
skjærer sig sterkt ut fra den kjølige ro, som ellers præget
hans foredrag; han vilde—sa han —bekjæmpe den Steenske
politik til sin sidste blodsdraape.
At han hadde ret i sin dom over denne politik, negtes
vel neppe nu av nogen, som med forstand ser tilbake paa de
tiders begivenheter. Seiv en saa utpræget politisk motstander
som Sars gir ham i virkeligheten hel tilslutning, om end
selvfølgelig i forsigtige ord. Han sier (Norges Historie VI,
2, s. 127), at det gjaldt at gaa frem «uten overilelse og med
aapne øine for de farer og vanskeligheter, som man maatte
være beredt paa at møte. Og i saa maate kunde der vist være
meget at utsætte paa venstres unionspolitik ved den her om
handlede tid. Det lar sig neppe negte, at den hadde faat ved
sig noget übehersket, blindt paagaaende eller fremfusende.
Man vilde tvinge kongen til at ta stortingets beslutning i kon
sulatsaken til følge ved at gjøre det umulig for ham at faa
dannet nogen regjering paa andet vilkaar. Dette kunde ha
været en rimelig beregning, saafremt kongen bare hadde væ
ret norsk; men eftersom han tillike var svensk konge, maatte
man regne med den mulighet, at han søkte svensk hjælp til
at regjere Norge, og at Sverige vilde være villig og tro sig
midt berettiget eller vel endog forpligtet til at yde hjælpen.
Ved at fortsætte, som man nu hadde begyndt, utsatte man
sig for at komme ut i en slik situation, at der ikke vilde være
noget andet valg end enten at foreta et for stortinget, regje
ringen og nationen ydmygende tilbaketog eller at ta op for
alvor det Steenske «derefter», d. v. s. hugge knuten over og
styre like løs paa en sprængning av unionen. Men det maa
erkjendes, at dette vilde være en uforsvarlig eventyrpohtik,
saalænge der inden det norske folk endnu raadet saa megen
uenighet i hensyn paa unionens væsen og værd, og saalænge
Norge endnu var saa litet rustet til at møte paa tilbørlig
maate ethvert forsøk paa militær intervention eller «eksekution»
fra svensk side.» Her er det jo i virkeligheten likefrem sagt,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0542.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free