- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
636

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Krogvig: Nye bøker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

cqg Anders Krogvig.
tragedie er fra først til sidst gjennemlevet med en forstaaelse
som aldrig glipper, og gjenskapt av en kunstnerisk evne som
her har vundet sin første store seier.
I aarhundreder har Lisbet Jarnfjelds æt sittet paa sin
gaard inde paa vidden høit over dalen, og eftersom tiden gik,
blev viddens folk noget andet end dalens; det blev to stam
mer som sjelden traf sammen, og som hadde vanskelig for
at skjønne hinanden, nåar de møttes. Fjeldfolket var av et
stoltere og mere høireist slag, senesterkt og viljesterkt, selv
raadig og selvhjulpet i al sin færd, og fuldt av mistro og
ringeagt mot alt fremmed. Den sterkeste følelse hos disse
mennesker blev klanfølelsen, og den største synd de kunde
begaa blev den at binde sit liv til en «utbyrdes» til én
som ikke hørte klanen til.
Denne dødssynd har Lisbet Jarnfjeld gjort sig skyldig i,
og den lægger hendes liv øde. Det var en synd mot ætten
og mot vidden, og det var ogsaa en synd mot det bedste i
hende seiv, for da hun bandt sig til dalbuen Bjørn Hallvarsa,
svek hun ham hun hadde git sit løfte, og som hun aldrig
kan glemme. Men hun føler sig heller aldrig et øieblik som
Bjørn Hallvarsas hustru, han er og blir en fremmed, som
hun maa lægge baand paa sig for at taale i sin nærhet. Hun
tilhører og har aldrig tilhørt nogen anden end Sivert Fjølebu,
som nu er kommet tilbake som prest i dalen. Samlivet med
manden er for hende bare skam og nedværdigelse, hun synes
det er som «hun ligger bort sig», som det heter paa bygdens
maal om løse og foragtelige förbindelser. Hun har bare ett
egtefødt barn, den sønnen hun har med Sivert Fjølebu. At
hun tilsidst blev hans en kveld indpaa vidden, har aldrig
voldt hende en times anger, og endda mindre nogen skyld-
følelse overfor manden.
Lisbet Jarnfjelds egteskap med Bjørn Hallvarsa blir en
eneste lang strid. Først er det en kamp ora hvem som skal
ha magten paa Jarnfjeld. Bjørn har sin stolthet han ogsaa,
han kan ikke finde sig i at gaa omkring som en indlæg paa
hendes gaard. Men han tør aldrig vaage sig til aapen kamp,
han er hele tiden indætt og ondskapsfuld som en træl, som
prøver at stikke ned sin herre bakfrå. Han er fange i et
fiendtlig land, og han har bare én tanke: at komme tilbake

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0646.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free