- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
1

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: «Det blinde haab»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«DET BLINDE HAAB.»
Tanker ved nytaarsskiftet 1916.
Alle kjender det maleri av George Frederic Watts, hvor en
il kvindelig genius sitter paa den rullende klode og spiller
paa den sidste streng av en brusten lyre. Jeg vet ikke med
sikkerhet hvorfra den store engelske symbolist har hentet
motivet til dette billede. Men det minder ialfald sterkt om
en av de merkeligste tanker i den gamle græske literatur,
det sted i Aischylos’s Promethevs, hvor denne menneskenes
redningsraand og velgjører fortæller om de gåver, han har
skjænket de dødelige. En av de største var ilden, som han
bragte ned fra himlen og gjorde til menneskenes ven. Men
i allerforreste række, endog foran ilden, nævner Promethevs,
at han gav menneskene det blinde haab.
«Jeg gjorde at de dødelige ikke længere forutsaa sin
skjæbne (nemlig den at de skulde dø).» «Hvad lægemiddel
fandt du mot denne sygdom?» spør koret. Og Promethevs
svarer: «Jeg plantet det blinde haab i deres bryst.»
Arbeide og haabe, aldrig fortvile! det var for Carlyle
som for Goethe den høieste livskunsts løsen. Work and
despair not! Versa umt nicht zu iiben die Kratte
des Guten. Wi r heissen euch hoffen! Saa taler og
saa den nyere tids høieste visdom.
Uten det blinde haab, Promethevs’s største gave til de
dødelige, hvorledes skulde eliers alle de millioner, som
lever i uophørlig dødsfare i skyttergravene, holde livsmodet
oppe fra maaned til maaned, fra aar til aar? Uten den livs
vilje, som haaber uten at se, hvorledes skulde deres unge
hustruer og barn, deres gamle mødre og fædre utholde uviss-
1 Samtiden. 1910.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0007.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free