- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
68

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emil Smith: Seneca, kunstner og filosof

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Emil Smith.
Kan du nævne nogen, som sætter den rette pris paa
tiden? som kjender dagens værdi? som er paa det rene
med, at han dør liver dag? Det er nemlig vor store feil, at
vi tror, at døden er noget fremtidig: en stor del av den er
allerede indtruffet, det liv, som ligger bak os, er alt forbi.
Gjør derfor, kjære ven, hvad du sier du gjør: hold fast
paa enhver time! Du vil ikke behøve at klynge dig til den
dag imorgen, hvis du griper den dag idag. Mens du opsætter,
flyter livet forbi.
Alt, kjære ven, er fremmed gods, tiden alene er vor
egen. Denne flygtige og übestandige ting alene har naturen
git os til eie, og den lar vi den første den bedste ta fra os.
Ja, saa stor er menneskenes daarskap, at folk føler sig tak
skyldige, nåar de faar rene smaating, som de ovenikjøpet
kan gi tilbake, mens den som tar vor tid, aldrig synes
han skylder noget; og allikevel er den det eneste, han ikke
kan gi igjen, seiv om han vil aldrig saa gjerne.
Du spør kanske, hvad jeg gjør, som gir disse gode raad?
Oprigtig talt, jeg er som den, som fører et stort hus, men
som allikevel er paapasselig: jeg fører kontrol med mine ut
gifter. Jeg kan ikke si, at jeg ikke mister noget; men jeg
vet, hvad jeg mister, hvorfor og paa hvilken maate: jeg kan
avlægge regnskap for min fattigdom. Imidlertid er det gaat
mig som de fleste, som er blit ruinert uten egen skyld: alle
undskylder dem, ingen hjælper dem.
Nuvel, jeg anser ikke den for fattig, som har nok, seiv
om det er aldrig saa litet. Men d u gjør bedst i at ta vare
paa dit, og begynd i tide! Ti det er sandt, det gamle ord, at
det er for sent at spare, nåar man er kommet til bunden.
Ti da er der ikke alene litet igjen, men det daarligste. Lev vel.
Av det du skriver, og efter det jeg hører, har jeg faat et
godt haab om dig; du farter ikke omkring, og du plager dig
ikke med at skifte opholdssted. Denslags omllakking er tegn
paa et sykt sind. Det bedste bevis paa et vel avbalansert
sind er efter min mening at kunne slaa sig til ro og dvæle
i sig seiv.
Men betænk ogsaa, om der ikke er noget flakkende
og urolig i det at læse mange forfattere og alslags literatur.
68

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free