- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
78

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: Sigurd Bødtker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hjalmar Christensen.
mening Bødtker bcundrer det er den strenge, men retfær
dige, altid greie organisation, som han seiv har kunnet be
dømme paa nært hold. Forøvrig er han kosmopolit, forsaa
vidt som hans hjerte tilhører Frankrike, hans viden og inter
esse alle lande som eier en kunst. Likeoverfor vore egne
företeelser nærer han vislnok blandede følelser, og han ved
undertiden at gi dem uttryk. Jeg beklager, at jeg neppe
kommer til at opleve at se ham i spidsen for en norsk vel
færdskomité. Det vilde sikkert fremme vort forsvar, og det
vilde gjøre luften her i landet betydelig renere.
Naar man skriver om en mand, der netop har fyldt de
skjæbnesvangre 50 aar, er det vel ogsaa paa sin plads at an
bringe et par ord om hans avstämning. Paa mødrene side
tilhører han en kraftig trønderslegt, familien Jenssen, og det
er vel ikke mindst den han skylder sin intellektuelle styrke.
Paa fædrene side er han paa en for genealoger og psykologer
interessant maate delt mellem slegterne Bødtker og Elster.
Det er neppe fra Bødtkerfamilien, han har sin artistiske be
gavelse. Hans farfar, provst Bødtker i Støren, utgav rigtignok
en prækensamling, som findes anmeldt i «Morgenbladet», saa
vidt jeg erindrer i 1835. Seiv dåtidens mindre utviklede
kritik hadde visse indvendinger mot den nu saa fremragende
kritikers stamfars behandling av det norske sprog. Den
fæstet sig bl. a. ved følgende vending: « da maa jeg
med Jakob bøie mit hjertes knæ og med Johannes udbryde
i taus beundring —.» Det er saaledes neppe derfrå, at Sigurd
Bødtker har arvet sin stilistiske evne. Derimot har han
kanske sin farfar endel at takke for den myndighet, hvormed
han ved visse leiligheter ved at optræde. For gamle provsten
Bødtker regjerte sit prestegjeld og tilhørende annekser med
faderlig sikkerhet, hvorom der endnu gaar sagn.
Han var gift med Charlotte Elster (f. 1800), som jeg en
eneste gang har talt med (i 1888), og en muntrere og klokere
gam mel dame har jeg aldrig møtt. Hun billiget ikke i alt
Sigurd Bødtkers praktiske forholdsregler, men han var
blandt hendes talrike barnebarn den übetinget fore
trukne. Hendes geistlige yndlingsforfatter var Bastholm,
og hendes far, amtmand Elster (Nordre Trondhjems amt)
hadde i sin tid et vaakent øie med Hans Nielsen Hauge
og de utskeielser, den haugianske vækkelse medførte. Saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free