- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
139

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Krogvig: Ny norsk lyrik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Ruger om en øde egn
nu de sekeldype nætter?
Ny norsk lyrik.
Deretter følger i knappe og ypperlig særtegnende rids en
utsigt over folkets skiftende skjæbne:
«Jerntidens runetavler melder i mørke kvad
om vinternætter, da baalet blaffet om blodige guder.
Seiden kokte i mørke og koktes av brunst og bad :
og mændene møttes paa holmen i jern og i dyrehuder.
Siden er sagt om dragen: Den svam i det salte gus
ut paa de farlige færder mot vinens og rosernes kyster,
eller den stevnet i smerte mot vest imot solens hus.
Bedre at die dødens moderlig milde bryster
end at forgaa av længsel ved hjemmets kvinder og krus.»
Og saa kommer tilslut som et stemningsutdrag av det
hele disse spørsmaal :
Stanser paa de stumme sletter
folket under dødens tegn?
Eller gaar et tog av unge
slegter under aapen dag,
som, om byrderne blir tunge,
bærer dem med stolt behag?»
Det er neppe noget tilfælde, at den første av disse strofer
er saa meget kraftigere formet end den sidste. Det spørsmaal
Arnulf Øverland her stiller paa folkets vegne, er det samme han
stadig stiller sig seiv i sine digte. Han er en spørger uten
bitterhet, men ogsaa uten tro. Han elsker den illusion som
kaldes lykken, men han vet hvad den er værd og hvor langt
den bærer, han elsker den som han elsker pragt og lys og
tarver, blomster og vin, han som bare er hjemme paa
sit fattige og ensomme kammer. Undergångsfølelse og døds
længsel er de sterkeste stemninger hos denne digter, for hvem
drømmen er det eneste refugium som for en kort stund kan
verne mot livets gru.
I «Advent» er disse stemninger varieret i en række digte,
som hver for sig har et ædelt smykkes fint avstemte og form
sikre skjønhet. Som kunstner er Arnulf Øverland sikrere
end enhver anden av sine samtidige; ingen av dem har en
139

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free