- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
258

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Fra William Shakespeares ungdom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Chr. Collin.
Jeg veg og bøiet av, ja det er sandt,
fra trofasthetens vei, men just ved dette
ny ungdom i din kjærlighet jeg fandt,
den falske vei gav længsel mot den rette.
Han synes her likefrem at hentyde til et liv som om
reisende skuespiller, hvad der passer til aaret 1593, da hans
trup besøkte ikke mindre end ni forskjellige engelske provins
byer, og da Shakespeare kan ha været med ialfald en del av
aaret og fristet ofte ret kummerlige kaar.
Næsten bitter overfor sin ven er han i en anden sonnet,
som synes at vise at der maa ha været en knute paa traaden:
Had mig, om du har lyst! om nogensinde,
da had mig nu, nåar alt gaar mig imod.
Slaa til, mens selve skjæbnen er min fiende,
fyld bægeret, min ven, til overflod!
Men kom ei, som et vinterveir om vaaren
med fiendtlig angrep efter utstridt slag.
Gi ei en stormfuld nat en regnfuld morgen
gi onde dage ei en atterdag!
Nei, om du svigter mig, vær ei den sidste!
Vent ei, til mindre motgang er forbi,
vær med i første stormløp —• la mig miste
paa én gang alt, og saa er alt forbi!
Den sjælekval som brænder i mit hjerte,
mot tap av dig vil neppe synes smerte.
Av disse sidste ord ser vi at de varme følelser for ven
nen ogsaa her tilslut vinder overhaand. Og vi forbauses over,
at denne mand, som dog har kunnet skrive en lang række
vældige krigsskuespil og tragedier som Othello, Lear og Mac
beth og sætte sig paa en Brutus’s, en Marcus Antonius’s, en
Coriolans plads, har hat et saa overordentlig bløtt og føl
somt gemyt. Ja, en digters natur, vidunderlig sensibel, tynd
hudet som Shelleys, han som valgte mimosen som sin «ind
billedlige blomst, og som skrev: «mine nerver er lik strenge,
hvori alverdens uret skjælver med et smertens ryk».
Ja netop en saa overordentlig ømfindtlig natur har kun
net ta paa sig andres lidelser og sorger, føle sig ett med
Romeo og Juliet, Hamlet og Ophelia. Netop den som har
258

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0266.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free