- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
322

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bredo Morgenstierne: Guldet som værdimaalestok

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bredo Morgenstierne.
saa er dette ikke alene et uttryk for det faktiske forhold, at
værdimaalestokken har forandret værdi, men der er over
veiende grund til at tro, at aarsaken hertil fortrinsvis ligger
i omstændigheter, som vedrører produktion, tilbud og etter
spørsel av værdimaalestokken seiv, altsaa nu av guldet. Ingen
socialøkonom er jo i tvil om, at guid og sølv av grunde, som
hitrører fra disse metaller seiv, er sunket i værdi og i vore
dage kun er værd en brøkdel av disse metallers værdi i mid
delalderen. Og vi vet alle, at sølvet i slutningen av forrige
og begyndeisen av dette aarhundrede sank saa sterkt i værdi,
at dette var hovedgrunden til, at dets anvendelse som værdi
maalestok ophørte.
Jeg tok den reservation, at det er under normale forhold
man kan drage nogenlunde sikre slutninger av denne art.
Derimot mener jeg, at den nuværende krig gir os et eksempel
paa betydelige og almindelige ændringer i prisnivaaet, som
ikke hovedsagelig kan henføres til guldets produktionsforhold
og pengemarkedets stilling. Herom er der vistnok noget
delte meninger. Og jeg vil ikke benegte, at den sterke pris
stigning, dyrtiden som vi populært kalder den, i nogen grad
skyldes de store opsamlede guldbeholdninger, staternes an
spændelse av sin kredit og den uhyre seddelmængde. Væsentlig
tror jeg dog, at aarsaks- og virkningsforholdet er det omvendte:
Det er det av krigen foranledigede uhyre forbruk av alle
slags forbruksgjenstande, den sterkt indskrænkede produktion,
de i høi grad vanskeliggjorte og fordyrede transportforhold,
som danner hovedkilden til prisstigningen og de andre nævnte
fænomener. Og herav drager jeg da foreløbig den vigtige
slutning, at man ikke godt kan tænke sig nogen værdimaale
stok, som hadde kunnet motstaa dette uhyre pres og kunnet
hindre en prisstigning under saadanne omstændigheter.
Vender vi os nu særlig til guldets fortrin og mangler i
heromhandlede henseende, altsaa med hensyn til dets værdi*
stabilitet som værdimaalestok, förekommer det mig ikke tvil
somtj at det erfaringsmæssig har vist sig at staa gunstigere
end nogetsomhelst andet formuegode, som kunde tænkes an
vendt hertil. Saadanne forslag som av og til har været
fremme, om at benytte kornet eller arbeidslønnen som værdi
maalestok, tror jeg derfor man kan betragte som dødfødte.
Sammenligner vi f. eks. guid og korn, förekommer motsæt-
322

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0330.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free