- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
355

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elisa Ulvig: Svarte-Jo

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SVARTE-JO.
Da folk efter nonstid næste dag gik paa bøen, svinget Snella
og lensmanden ind prestegaardsgrinden. Det varte
noksaa længe før de svinget ut igjen. Presten blev efterpaa
sittende i sin store kontorstol med hodet støttet til den smale,
hvite haand. Han blev sittende længe og saa aandsfraværende
op, da fruen forsigtig kikket paa døren. Han vinket hende
ind, rettet sig og drog aanden dypt. «Vet du, hvad der er
det ynkeligste i verden,» sa han. Hun saa uforstaaende paa
ham. «En raadvild prest,» smilte han tungsindig og gik ind
i spisestuen.
Det hændte ikke længe efter, at Jo en dag da han kom
hjem og netop vilde ta i klinken, pludselig lot det være og
istedet blev staaende og lye. Han syntes noget rørte sig
indenfor. Han lydde igjen. Nu hørte han det- tydelig
noget som tuslet og skrapte paa væg eller gulv, helst det
sidste. Jo kunde aldrig siden forståa hvorfor han ikke gik
ind, som rimelig hadde været, men listet sig mest som en
fant forbi sin egen stuenov 1 og prøvde at glytte gjennem vin
duet. Og der fik han sagtens noget at se paa. Kallen hadde
gravd sig frem av sengen. Hvor i Jissu namn han hadde
bekommet det med den vanføre kroppen? Midt frem paa
gulvet hadde han balt sig, med den likeste haanden skubbet
han aarckrakken et ørlitet stykke fremover og prøvde saa
at faa føtterne med, men det gik værre end ilde, magtesløse
som de var blit efter den sidste rørelsen, saa la han sig over
krakken og flyttet med haanden først den ene, saa den andre
foten, og saa var det at skubbe til krakken igjen. Jo visste
ikke ret om han skulde le eller graate der han stod og saa
Nov = hjørne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0363.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free