- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
358

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elisa Ulvig: Svarte-Jo

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Elisa Ulvig.
baken over munden og sat som før. Han saa endda util
gjængeligere ut og lot ikke til at ha noget erend, skjønt det
jo var klart at han ikke sat her en aarle morgenstund for
ingenting. Hvad gjorde man nu? Kanske likesaagodt springe
som krype i det med engang.
«Naa Jo, hvad er det som plager dig avsted saa tidlig
idag da?» Lensmanden sa det saa gemytlig han kunde. Jo
svarte ikke straks; men omsider spurte han om ikke lens
manden trængte noget hjælp til vedhugging, mens skuren stod
paa. «Nei, ikke akkurat nu, tak for tilbudet, men siden,
kan hænde —» noget i Jos ansigt fik ham til at fortsætte:
«Det skulde kanske været nu!» Det skulde nok det ja. «Vel,
men kunde du ikke ta litt paa forskud saa længe jeg er
ganske rimelig imellem, jeg og,» lo lensmanden med sil
lyseste smil. Jo stirret vedholdende i gulvet. Nei, pengelæns
var han ikke, sa Kan —. Det begyndte at bli vanskelig dette.
«Kanske presten trængte om vedhugging,» han saa mot
døren. Lensmanden veiret. Ja, det var saamen meget mu
lig, og desuten ventet han ham netop hit idag, saa hvis Jo
vilde stanse saalænge, kunde han faa greie paa det med det
samme. Det var forresten sandt siden han nu allikevel
var her, kunde han ikke bli med bort i skjulet? Den gamle
spidsslæden trængte saa nødvendig litt ettersyn?
Litt efter sprang en barbent gutunge snarveien gjennem
bjerkeskogen. I lommen hadde han brev til presten med
lensmandens tine, røde segl paa.
Da presten kom, fik lensmanden smuglet ham ind paa
kontoret i al stilhet og gik saa hen i skjulet. «Ja, nu er
presten her, det er bedst du tar ham med engang, bare
kom -.» Jo fulgte uten et ord. «Her, pastor, skal De
faa en førsteklasses vedhugger om De ønsker, det er min
ven Sterke-Jo nord fra dalene,» sa lensmanden og forsvandt.
Presten tok i haand og hilste. «Vil du ikke sætte dig
det kunde være mer end vedhugging jeg trængte hjælp til.
Saa du er Ijeldmand lensmanden talte om en saadan
deilig tur han nylig hadde hat, det var kanske dig han be
søkte?» Det var det, ja. «Er der nogen sæter i nærheten,
eller bor du alene aaret rundt?» Han bodde alene. «Der
skal være saa ualmindelig vakkert!» Aaja der var gan
ske bra. «Og aldeles trygt for udyr og saadant?» —Jo saa
358

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free