- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
370

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maurice Barrés: Dr. philosophiæ efter døden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans første ord derefter lyder:
Maurice Barrés.
Skuffelsen kom. Disputasen kunde ikke finde sted paa
grund av den tyske offensiv.
«Tak, men beklag mig ikke; jeg har ingen anstrengelse
behov for at glemme mine smaa personlige übehageligheter
og helt og holdent hengi mig til øieblikkets heroiske stem
ning og store haab. Det virker allerede saa velgiørende,
aldrig har jeg følt mig sterkere. Undskyld at jeg ikke kan
skrive mere idag; men jeg maa passe paa mine poilus.
Tyskerne holder sig rolig idag, vi maa benytte os av det for
at arbeide med kraft. Jeg vover ikke mere at si «paa
gjensyn» til Dem, men jeg haaber allikevel .»
Man maa beundre denne sjælens fylde og klarhet,
denne ro.
Den 16de april om morgenen lot tyskerne en mine
springe i det avsnit som støtte umiddelbart op til det som
Massons kompani okkuperte. Øieblikkelig alarmerer han
sine folk, og da alle stod paa sin post, rede til et mulig
angrep, gaar han tilbake mot sin løpegrav, han hadde
alt steget ned det første trin, da han stanset, som
den vakthavende chef, for at kaste et sidste blik paa om
givelserne, da suset der et projektil over den nærmeste
vold —.
Han fik, fortæller et vidne, en øieblikkelig død, slik som
vi alle ønsker den, nåar vor tur kommer.
Folkene graat da de løftet sin kompanichefs legeme; de
bar ham bort i et stykke teltlerret; han blev begravet saa
snart det var mulig, under et trækors paa en kirkegaard
hvor han vil være let at finde. Feltpresten, som kjendte ham,
holdt en gudstjeneste, hvor alle folkene var næryærende,
over hans grav, og han sa det som skulde sies. Saaledes
fortæller de som var tilstede.
Tilsyneladende lukker sporet sig efter den forsvundne
kiste; men jeg er ganske sikker paa at denne sjæl, denne
aandsklare mand ikke forgjæves har gaat igjennem de to
regimenter hvor han var reserveofficer. Intelligens, hjertelag,
finhet utøver en varig virkning paa mænd, hvem fællesskap
i fare, umuligheten av attituder og uegte ord giør saa
enestaaende følsomme likeoverfor de virkelige værdier. I
370

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0378.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free