- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
400

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Av Ole Rings papirer. Kunde man undgaat riksretten?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fredrik Stang.
møte i Stortinget før denne nye grundlovsbeslutning var traadt
i kraft. Niende juni-beslutningen kom man derved forbi;
den blev aldrig effektuert.
Ser man tilbake paa de forhandlinger, hvis gang jeg nu
har gjort rede for, vil man se, at det især var to realitets
spørsmaal, som voldte vanskelighet, nemlig statsraads
saken og spørsmaalet om ministerskifte. Vil man
forståa forhandlingerne, maa man ha noget kjendskap til den
stilling, disse saker stod i.
Det er selvfølgelig umulig at ta hele statsraadssakens
historie op i denne forbindelse; jeg skal indskrænke mig til
at minde om den stilling, den var kommet i, da Stortinget
traadte sammen i 1883.
Det er efterhaanden blit den almindelige tro, at det bare
var venstre, som arbeidet for statsraadernes adgang til tinget,
mens høire og særlig regjeringen satte sig bent imot reformen.
Det er imidlertid en fuldstændig misforstaaelse. Ogsaa regje
ringen fremsatte gang paa gang forslag om, at statsraaderne
skulde ha adgang til tinget, men den knyttet til forslaget et
par andre reformer, de saakaldte ka ut el er. Regjeringen
forutsaa nemlig,1 at nåar statsraaderne kom i tinget, vilde vi
før eller senere faa parlamentarismen. Den kunde efter
statsraadets mening misbrukes, hvis den ikke blev ledsaget
av andre reformer, og den passet desuten ikke ind i grund
loven, slik som den var git i 1814. Vilde Stortinget allikevel
ha statsraadssaken, vilde imidlertid ikke statsraadet motsætte
sig det. Men det stillet som betingelse, at den blev passet
slik ind i grundloven, at vor forfatning kom til at danne et
nogenlunde harmonisk hele, og slik at der blev nogen garanti
mot misbruk av det parlamentariske styre, og særlig mot, at
det blev misbrukt til mindretalstyre. For saa langt som mulig
at imøtekomme Stortinget stemte regjeringen sine krav saa
1 Det er statsraadssakens stilling i de sidste tiaar før 1883, dette gjælder.
Tidligere hadde opfatningen av dens virkning været en anden. Saa længe
Stortinget bare kom sammen hvert tredje aar, var der ikke stor sandsynlighet
for, at statsraadernes adgang til tinget skulde føre parlamentarisme med sig.
Det var først, da aarlige storting kom paa dagsordenen, spørsmaalet om parla
mentarisme for alvor kunde reises.
400

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:28:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0408.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free