- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
170

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O. A. Eftestøl: Universitetets lærerskole

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

170

O. A. Eftestøl.

utdannelse kan jeg ikke, da gymnasiet og middelskolen i stor
utstrækning har lærere fælles. For lærere (overlærere og
andre lærere, endel lærere i ferdighetsfag var ogsaa medtat) var
forholdet i 1915 ifølge opgaver fra næsten alle skoler dette:

Universitetsutdannelse hadde ved de private skoler litt
over Va, ved de kommunale skoler noget under V2 og ved de
offentlige skoler noget over 2/3- Ialt var der i 1915 ved
samtlige skoler (undtagen 3 som ikke har sendt opgave) 1254
lærere, derav 662 som ikke hadde universitetsutdannelse ; næsten
halvparten av disse hadde dog eksamen artium. Men dette
forhold forværres aar for aar paa grund av den sterkt
voksende lærernød. I dette skoleaar (1916—17) er der 28
overlærerstillinger som ikke er blit besat paa grund av
lærernøden ; av 67 ansatte overlærere manglet 30 fuldstændig
lærerutdannelse. Lærernøden er blit saa alvorlig at
undervisningsladet fremholder «de store betænkeligheter ved under
den nuværende lærermangel at gaa til oprettelse av nye eller
utvidelse av ældre skoler. Man vet jo i forveien at det er
umulig at skaffe kompetente lærere til skolerne.
Følgen blir at der kommer i den høiere skole en hel del
lærere som mangler forutsætningen for at levere den rette
undervisning, noget skolen vil komme til at lide under i en
længere fremtid». Departementet har allikevel set sig nødt
til at foreslaa 5 nye skoler oprettet. Men undervisningsraadet
har ret; stillingen er ikke bare alvorlig; den er kritisk, og
det et ikke bare middelskolen som rammes, ogsaa
gymnasiet lider.

Det er klart at myndigheterne ikke kan la denne
utvikling gaa sin skjæve gang; man maa for det første gaa til en
omfattende og betydelig lønsforbedring. Men saa melder sig
det spørsmaal om det i længden gaar an at opretholde de
samme lønssatser for middelskolen og gymnasiet; den første
er en barneskole, den anden en ungdomsskole som skal
lægge et solid og godt grundlag for studierne ved
Universitetet, den tekniske høiskole m. fl. I gymnasiet undervises der
i flere fag end i middelskolen, og undervisningen gaar saa
meget videre at der i det hele og store maa kræves større
kundskaper, erfaring og dygtighet av gymnasiets lærere. Da
middelskolen har omkring 6 ganger saamange elever og
derfor saamange flere lærere, blir det paa en vis middelskolen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free