- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
299

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilh. Schencke: Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet0

299

videnskabelige og kunstneriske interesser, fandt varm
tilslutning og trofast støtte inden universitetskredser. Realiseringen
av det humanistiske krav paa, uavhængig av traditionen, at
faa gaa tilbake til kilderne, til selve tingene, tilførte studiet
en fylde av nyt stof, som først og fremst kom det artistiske
(filosofiske) fakultet tilgode, og sluttelig totalt ændret dette
fakultets stilling og anseelse. Til de store humanist-navne, i
første række Erasmus og Reuchlin, er knyttet indførelsen av
den historisk-filologiske forskning, studiet av klassisk latin,
av græsk og hebraisk. Paa lignende maate førtes de
juridiske fakulteter til studium av romer-retten, uten
kirkeligteologiske bihensyn; mens de medicinske fakulteter sluttet
sig til bevægelsen ved at indrømme empiri og eksperiment
en stadig større plads.

Universitetene fik et nyt præg; det viser sig bedst paa
dem som er grundlagt fra anden halvdel av 15de aarh. av,
og som derfor ikke har hat nogen dødvegt fra den tidligere
periode at slæpe paa. De nye lærdomssæter var ikke længer
væsentlig kirkelige anstalter, med gjennemgaaende sigte paa
utdannelse av geistlige; de var centra for en videnskabelig
virksomhet som hadde sit eget selvstændige og uavhængige
maal. Ja det varte ikke længe inden man blev vidne til
dannelsen av det første lærde selskap, det første akademi.
Det var i den by hvor forberedelsen blev gjort til det som
skulde ske i Wittenberg Nemlig i Erfurt, Tysklands største
handelsby, med sit sterke, selvbevisste demokratiske
borgerskap; den by hvor humanismen først fandt sig et hjemsted;
den by hvorfra utsendtes Epistolae obscurorum virorum, den
berømte satire, som med sin blotstillelse av
«mørkemændenes» eller svartebrødrenes dumhet, indbildskhet, hykleri
og usedelighet gav den faldne middelalderlige skolastik det
sidste spark i dens foragtede ende. Det var her at en række
humanister sluttet sig sammen om den fint dannede Mutianus,
med tilnavnet Rufus o: den rødhaarede (første fjerdedel av det
16de aarh.), en kristelig nyplatoniker, som lot kirkelæren
være god nok for mængden, men selv trodde hvad han
v;lde. Det teologiske fakultet søkte efter evne at reise kamp
mot den frie forskningens aand som utgik fra kredsen av
de intellektuelle. Men overfor den rødhaaredes spot maatte
fakultetet trække sig forsigtig tilbake i sig selv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free