- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
301

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilh. Schencke: Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet0 301

landemerker. De teologiske fakulteter blev optat med et
kjevl og en trætte, et hav av dogmatiske stridigheter, hvori
sluttelig reformationsverket gik tilbunds. Og saa kom
30-aars-krigen som den passende avslutning paa det hele.

Det sier sig selv at universiteterne i denne de teologiske
stridigheters glansperiode var konfessionelle; samtlige
universitetslærere, ikke alene de i det teologiske fakultet, var
forpligtet til overensstemmelse med ortodoksiens
bekendelsesskrifter. Yed de protestantiske universiteter var den
skolastiske teologi bare blit ombyttet med den lutherske, resp.
den calvinske; vigtigere for den følgende utvikling var at det
lykkedes humanismen at faa indpas ved siden av den
aristoteliske filosofi.

Universiteterne hadde ophørt at være internationale;
noget studium generale i den middelalderske betydning var jo
ikke længer at tænke paa. Nu var det landsuniversiteter,
stillet i nært forhold, ikke alene til landskirken, men ogsaa
til landsherren, til staten. Under disse forhold hadde det
ingen større betydning at deres forfatning blev uforandret;
deres relative frihet og uavhængighet gik dog tapt til fordel

for staten, det absolute territorialfyrstendømme.

*



Da man i Tyskland efter 30-aars-krigens koas skulde gaa
igang med at skape ordnede forhold, fandt man ut at nu
hadde man hat mere end nok av teologisk kjevl og
dogmatiske feider. Og der fandtes ogsaa forstandige mænd som
Spener og Francke, som fik de teologiske fakulteter til at
lægge sine opgaver dér hvor det trængtes; bibelstudium og
praktisk kristendom kom til hæder. Men forøvrig holdt
konfessionalismen paa at dø ut. Universitetet i Halle
(grundlagt 1694), der er blit betegnet som «det første moderne
universitet» hadde dog gjennem statuter git uttryk for en
protestantisk, luthersk, karakter. Hvorimot det i 1737 fra
England av grundlagte universitet i Göttingen fra første
begyndelse var uten konfessionstvang, og ogsaa meget snart
promoverte en jøde til dr. med. Et teologisk fakultet fandtes

1 Paulsen, anf. verk s. 55.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0309.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free