- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
306

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilh. Schencke: Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306

Willi. Schencke.

søke om der er projektiler i den, eller om det bare er
løst krudt.

At teologi er videnskap, det stod fra tidligste tider av
som det sikreste av alt; det hadde man fuldt paa det rene
baade inden den græske kirke og i romer-kirken, det visste
skolastikerne, og det tvilte man heller ikke paa i
protestantismen, end ikke inden de rationalistiske teologers kreds.
Overbevisningen stod urokket helt indtil Kant tilintetgjorde
det ontologiske gudsbevis, fjernet religionens verden fra
tankens og den teoretiske erkjendelses sfære og flyttet den over
til viljens og de praktiske postulaters. Før den tid var man
overbevist om at man i fornuften eiet et organ ved hvis
hjælp troens indhold kunde fremstilles i form av evige
for-nuftsandheter. Guddommen var identisk med
verdensfornuften, og gudsbegrepet en medfødt idé. Derfor var
fornuften samtidig et middel til at komme i forbindelse med
guddommen, og til gjennem deduktion at frembringe teologi.
Intet under at religion og teologi gled over i hinanden, og
at man talte om «den høihellige teologi» (theologia
sacro-sancta).

Siden Kant har teologien ingen hjemstavnsret i
viden-skapens verden. Erkjendelsesteorien, i den specielle form
av kritisk religionsfilosofi, har tat for sig de teologiske
begreper til undersøkelse, har sammenholdt dem med de
videnskabelige grundprincipper, og har eftervist deres
uholdbarhet alle som en. Videnskapen kjender ikke nogen
saadan av tid og rum begrænset verden som den der er
skueplads for det religiøse drama; den anerkjender ikke
muligheten av nogetsomhelst mirakel; den vet ikke om nogen
skapelse, den vet ikke om nogen gud.

La den troende si at han kjender Gud, at Gud er
ham det visseste av alt; det er ikke derom det spørres. La
ogsaa gjerne den troende forsaavidt se ned paa videnskapen
som noget fattigere, noget laverestaaende, som ikke evner at
række op til den rigdom han selv kjender og eier. Det vil
videnskapen visselig vite at finde sig i. Men la ikke nogen
teolog komme og kræve videnskabelig anerkjendelse av de
specielle teologiske begreper. Det er det som det spørres om.

Forholdet er forresten saa klart, at det gjennemgaaende
blir erkjendt ogsaa fra teologisk hold. Teologien vil ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0314.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free