- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
311

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilh. Schencke: Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hører et teologisk fakultet hjemme ved et universitet0

311

bli — at de «andre» videnskaper til gjengjæld vil lægge en
likesaa rørende taknem melighet for dagen overfor denne
teologi som allernaadigst ikke vil «sætte dem grænser».

Men forøvrig vil jeg si til de herrer som repræsenterer
det standpunkt og vedkjender sig de synsmaater jeg netop
har referert: Velan, mine herrer! det er godt og vel. Men
gjør nu ogsaa alvor av det! Og vis det alvor derved at dere
først og fremst renoncerer paa betegnelsen «teologer» og
«teologi». — Selvfølgelig skal inan ikke kaste tiden bort med
at strides om ord og betegnelser; det er jo realiteterne det
kommer an paa. Vi smiler av ham som sa til
astronomerne: N«Jeg kan nok forstaa at man kan opdage stjerner;
jeg begriper bare ikke hvordan man kan finde ut hvad de
heter.» Men det er allikevel saa rart med navne og
benævnelser. Man kan nok proklamere at herefter skal ordet
«teologi» ha ganske samme betydning som «videnskap».
Likesom jeg nok kan si til mig selv, at det som hittil har
hett en telefon, det skal herefter kaldes en hængelampe. Men
hvad nytter det?

Naar man saa ihærdig vægrer sig ved at opgi den gamle
betegnelse, da kan jeg ikke frigjøre mig for en mistanke om
at det kommer av at man dog ikke — trods alle talemaater
— vil eller kan opgi det gamle standpunkt. Der er
allikevel for meget som binder sammen med fortiden. Man er
allikevel først og fremst «troende» og «kristen», og vil ikke
eller kan ikke forhindre at dette har sine følger under ens
beskjæftigede med de religiøse spørsmaal og problemer.

Jeg vil altsaa tillate mig at si: Fuld oprigtighet, mine
herrer! Tro ikke at talen er til for at skjule hvad man
mener. Gjem ikke problemerne hort i bisætninger og
bisætningers bisætninger. Husk at vi i vort sprog har to gode
ord: det ene heter «ja», det andet «nei».

Kast saa alle broer av som fører til teologien. Og slaa
bro over til religionsvidenskapen. Betragt studiet av
kristendommen, av dens dokumenter og dens historie, — drevet ut
fra udelukkende videnskabelige principper, — betragt det som
en underavdeling av religionsvidenskapen. Frigjør Dem for
den selvgode og anmassende betragtning som Harnack har
gjort sig til talsmand for: at den som kjender den kristne
religion, han kjender dermed alle de andre. Dette er talt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free