- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
327

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigrid Undset: Tre søstre - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tre søstre.

327

«Jeg tror jeg kjender Deres karakter og kan forestille
mig hvilken type av kvinder som vilde passe til hustru for
Dem. Hun bør ikke ha for utpræget, ildfuld eller original
karakter, hendes temperament bør være mildt, hendes
fromhet utvilsom og hendes humør jevnt og muntert og hendes
personlige tiltrækning (understreket av Ch. B.)
tilstrækkelig til at behage Deres øie og tilfredsstille Deres
berettigede stolthet. Hvad mig angaar, saa kjender De mig ikke,
jeg er ikke det alvorlige, stille, kjølige menneske De tror; De
vilde finde mig romantisk og ekscentrisk, De vilde si jeg var
satirisk og skarp.»

Og til Ellen skriver hun om hendes brors frieri:

«Jeg følte at skjønt jeg agtet ham og likte ham–

— hadde jeg ikke og kunde jeg ikke føie den intense
hengivenhet som kunde gjøre mig villig til at dø for ham, og
skal jeg nogensinde gifte mig, saa maa jeg se min mand i det
tilbedelsens lys. — Desuten vet jeg at Henry kjender mig saa
litet, at han kan neppe ha visst hvem han skrev til. Han
vilde bli forfærdet ved at se mig som jeg er, naar jeg er

hjemme og naturlig.–Jeg orket ikke sitte dagen lang

og sætte op et alvorlig ansigt til min mand. Jeg vilde le og
gjøre og si hvadsomhelst der faldt mig ind. Og hvis han var
en klok mand og elsket mig, saa vilde hele verden veie saa
litet som luft mot hans mindste ønske —»

Henry Nussey fulgte Charlottes raad og forlovet sig seks
maaneder efter med en anden ung pike. Men Charlotte fik
en frier til før aaret var omme, og den historie er romantisk
nok. En av pappas forrige kapellaner kom paa besøk en
dag og bragte med sig en ung irsk kapellan Mr. Bryce. Han
var kvik, livlig og klok; Charlotte fandt ham original, og
hjemme var hun aldrig undselig eller usikker, saa hun og
irlænderen hadde det svært morsomt sammen, like til han
begyndte at krydre konversationen med personlige
komplimenter, mere end Charlotte fandt passende; da trak hun sig
noget tilbake. Men etpar dage efter sendte Mr. Bryce hende
en glødende kjærlighetserklæring og bød hende haand og
hjerte. Charlotte bare lo av historien — hvem skulde trodd
slikt kunde hænde hende?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0335.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free