- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
333

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigrid Undset: Tre søstre - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tre søstre.

333

ver hun til Emily, «jeg skulde like at arbeide i en mølle.
Jeg skulde like at føie litt aandelig frihet».

Hun kom hjem fra Mrs. Sidgewick sidst paa sommeren.
Om vinteren er de uten pike, Tabby ligger syk, og Charlotte
og Emily greier huset — og Charlotte synes det er bedre at
pudse ovner hjemme end leve som fin frøken noget andet
sted. I 1840 er alle søskende uten Anne hjemme — men
bekymringerne for Branwell begynder at hvile tungt over
huset. Ellers gaar aaret stille nok hen i det ydre. Men
Charlottes breve er præget av en anstrengt nervøs livlighet,
hun forsøker en litt krampagtig kvikhet — later til at ta
efter Branwells tone. Kapellanerne har holdt sit indtog i
Haworth og nabosognene nu, og prestedøtrene finder litet
behag i de unge herrer — de eneste unge mænd de vites at
ha omgaattes. Pappa har altid vist religiøs tolerance, men
disse unge zeloter bekjæmper metodister og baptister som det
skulde være tyrker og hedninger. Charlotte synes de er
bigotte, dumme og udannede: The fighting gentry og The Holies
er hendes kjælenavne paa dem; den elskværdigste, Mr.
Wightman, som virkelig later til at ha været en inderlig snild gut,
finder hun jomfrunalsk og omtaler ham i brevene som
«Celia Amelia» og «hende».

I 1841 gjør hun sit andet og sidste forsøk som
guvernante. Hun indrømmer selv hun var kommet til snilde,
hyggelige folk, og den fete baby som hun helt utenfor
overenskomsten blir sat til at passe, blir hun glad i — men hun
vantrives allikevel. «Mange av mine største vanskeligheter
ligger i ting som vilde synes dig forholdsvis trivielle. Jeg
finder det saa vanskelig at be enten tjenerne eller fruen
om noget. — Jeg er en tosse —.»

Og den lille søsteren Anne er syk, og ingen kan stelle
godt nok med hende uten Charlotte. Søstrene hadde før drøftet
planen om at oprette en skole selv. Anne og Charlotte skulde
være lærerinder, og Emily stelle huset. Men da maatte de
selv først skaffe sig litt mere utdannelse. Nu var Mary og
Martha Taylor kommet hjem fra Brüssel, Mary har en masse
at fortælle — om deilige katedraler, malerigallerier —
Charlottes drøm hadde engang været at bli malerinde og hendes
høieste ønske at faa se de store mestres verker. Mr. og Mrs.
White, de folkene hun er hos, raader sin lærerinde til at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free