- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
377

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Castberg: Demokratiets fred

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

krigsflaate er allerede nu respektindgydende; det har
soldaterstof nok til at danne vældige nye hære; det vil sørge for en
velkommen økning av den skibstonnage, som staar til de
alliertes raadighet; dets vilje til at sætte alt ind er ubøielig,
og nationens urokkelighet og seige utholdenhet i at naa sine
maal har staat sin prøve før; dets herskende race er av
angelsachsisk blod. Og dog ligger den største betydning av
Nordamerikas indgripen i krigen ikke heri, men i, at den store
frie republik nu vil faa en væsentlig indflydelse
paa fredsslutningen
, naar den engang kommer.

Den britiske premierminister har med styrke fremhævet
dette. I sin store tale til Nordamerika efter dets
krigserklæring uttalte Lloyd George: «Amerikas bistand i krigen
volder os selvfølgelig stor glæde. Men jeg skammer mig ikke
ved at tilstaa, at min glæde er endnu større ved vissheten om,
at naar forhandlingerne om freden begynder, vil
Nordamerika sitte ved vor side ved forhandlingsbordet. Denne
fredskonference vil bestemme folkenes skjæbne og menneskehetens
liv for aarhundreder. For hele menneskeheten vilde det været
en tragedie, om Amerika ikke da var med og la i vegtskaalen
al den magt og anseelse, som det har vundet ved sin modige
indtræden i den store kamp for retten. Nu ser jeg den
kommende fred; en virkelig fred, ikke en som muliggjør ny
rustning, ny krig, ny blodsutgydelse. Europa stod under
sverdets trusel. Da krigen begyndte, laa to tredjedele av
jordkloden under enevældet. Idag er det anderledes. Frankrikes
demokrati forkastet krigen; Englands bævet og gyste for den,
og vilde aldrig ha kastet sig ind i den uten det tyske indbrud
i Belgien. Hvis folket hadde regjeret i Preussen, vilde krigen
ikke været. Demokratierne er mot krig og kjæmper bare
for freden. Ruslands befrielse og præsident Wilsons budskap
bebuder solopgangen.»

For tiden er det ikke tænkelig, at nogen verdensfred kan
sluttes i strid med de høie og uegennyttige maal, Amerika
har sat ved sin indtræden i krigen. Vil de bebudede
socialdemokratiske fredskongresser kunne blæse liv i
«Internationalen» og samle de krigførende landes socialdemokrati om
disse maal? Kongressernes hensigt synes at være dette. Rusland,
hvorfra den sidste indbydelse er utgaat, hylder dem. Og om
den først planlagte Stockholms-konference har den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0385.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free