Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Ret og kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ret og kultur.
431
aarhundrede lærte man almindelig, at naturens ret gik forut
for landets egen lovgivning.
Hele den tanke, naturretten bygget paa, var imidlertid en
chimære. Man kan ikke skape noget ut fra en forutsætningsløs
tankevirksomhet. Naar man trodde, man gjorde det, var
det, fordi man ikke merket, at de forhold man kjendte fra
det levende liv, snek sig ind i tankegangen og la sig som
ubevisste forutsætninger bak den. I virkeligheten var det
sit lands og sin tids kulturforhold og retsbehov samt
reminiscenser fra de retssystemer, man kjendte fra før av, man
lot flyte ind som det eneste livgivende element i de bleke
tankebilleder retsfilosofien skapte.
Naturretten blev trængt tilbake omkring begyndelsen av
det 19de aarhundrede. Da traadte nye retsskoler i dens sted.
Den som flk størst almeneuropæisk betydning, var den tyske
historiske skole. I Danmark grundla Ørsted en anden
rets-skole; den er endnu utgangspunktet for dansk og norsk
retsforskning; jeg skal komme tilbake til den senere.
Den retskole, som i Tyskland avløste naturretten, blev
altsaa kaldt den historiske. Det var imidlertid med tvilsom
ret den bar det navn. Det var hovedsakelig den romerske
rets historie den kastet sig over, og det blev en filologisk
undersøkelse, den foretok, mere end en historisk. Alle
ændringer i den romerske rets indhold forsøkte den at konstatere,
men grundene for dem kunde den ikke bringe frem; den
gav — som det har været sagt — sukcessiv dogmatik, ikke
levende historie. Nu kan man si, at den som historisk
skole er avløst av den nye retning, jeg har nævnt og som
jeg senere skal gjøre utførligere rede for.
Ut av den tyske historiske skole sprang imidlertid en
bestræbelse, som skulde faa vidtrækkende betydning for
rets-vid enskapen : den konstruktive retning.
Dens opgave er først og fremst at utvinde retsbegreper
av retssætningerne. Jeg skal nævne et eksempel, som viser
dens arbeidsmetode. Vi vet alle, hvad en kontrakt — en
avtale — er. Ser man nærmere paa den, vil man imidlertid
se, at den sluttes gjennem to akter, et tilbud og en akcept;
og alt i middelalderen var man kommet saa langt, at man
skilte mellem disse to handlinger og behandlet dem for sig.
Men tilbud og akcept ligner hinanden jo i mange henseender
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>