- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
513

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Walter Raleigh: Englands tro

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Englands tro.

513

blomster paa slagmarkerne. I)e kjæmpende anerkjender
hverandres fremragende egenskaper og tiltrods for søle og blod
har slagmarken et skjær fra himmelen over sig. Hat og
for-sagthet kan ikke gro der. De lavere lidenskaper maa søkes
længere tilbake. I en artikel i «the Idler» indrømmer
Johnson at han ikke vet «fra hvilken kant man maa frygte det
værste, enten fra gater fulde av soldater vante til at plyndre
eller kvistværelser fulde av skribenter vante til at lyve». Nu
naar vor hær er folket i vaaben, er faren der truer fra
lovløse soldater meget liten, men til gjengjæld er den anden fare
vokset saa meget sterkere. Det er ikke bare journalisterne
som her synder. Soldaternes heltemod lyser mot en tarvelig
bakgrund vævet av statsmænds og diplomaters opspind og
skryt. For etpar uker siden traf jeg i en av fangeleirene en
sachsisk unggut som hadde kjæmpet tappert for sit land. Hans
ansigt uttrykte den fuldstændigste aapenhet og lojalitet uten
baktanker. Der er mange som han, og jeg vilde ikke ha
nævnt ham hvis jeg ikke samme dag med ny og øket
motbydelighet hadde læst en tale av den tyske kansler fyldt til
randen av undfaldenhet, uærlighet og ikke svært tillidsfuldt
skryt. De som føler det samme som jeg ved en saadan
kontrast, maa være undskyldt, synes jeg, om de drager den
følgeslutning at det at tale om krig er et forbandet hverv, men
det at kjæmpe tappert, paa den ene eller anden side, er den
eneste store opgave.

Og dog er der ingen vei utenom. Hvis vi vil undgaa
kaos, hvis verdens daglige liv skal gjenoprettes og fortsætte,
maa det komme til en forstaaelse folkene imellem, og der er
ingen mulighet for at komme til en forstaaelse uten ved
hjælp av handling og ord fra dem som repræsenterer de
forskjellige parter. Det findes saadanne repræsentative mænd;
der er ingen grund til at tro at de ikke stort set gir et sandt
uttryk for sine respektive folks maal og ønsker, og fra begge
sider er disse enten fremsat med fuld tydelighet eller
utvetydig underforstaat. De allierte magters tilbud er aapent lagt
frem. Hvad byr Tyskland? Det har negtet at fremkomme
med en bestemt erklæring, men dets ledere har talt en hel
del, og dets hensigter er utvilsomme. Men det er ikke sikkert
paa at faa alt det det vil ha, og haaber paa at en gunstig
vending vil sætte det istand til at diktere betingelser isteden-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:29:21 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0521.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free