- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
67

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: Hvorfor jeg er konservativ

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hvorfor jeg er konservativ.
sikkerhet deri, at der er intet, bonden frygter mere, end
netop naragtighet.
Hovedsaken er og blir dog den, at bondens aandelige
horisont er blit betydelig utvidet, hans interesser flere og
rikere. I den utvikling, han har giennemgaat, har maalbe
vægelsen spillet en vigtig rolle. Med den kom et livgivende
ideelt moment ind i bondens verden. Særlig har vel dette
moment været værdifuldt for de vestlandske bygder.
Som jeg tidligere har nævnt, er dette moment romantisk,
nationalt og konservativt. For vore betyr det intet
mindre end en renæssanse: en gjenopstandelse av nationale
traditioner.
For£mig staar det som om vi sproglig har t o store vær
dier at bevare.
Vi har vort dansk-norske sprog, smedet av slegters prø
vende skarpsindighet, klangfarvet av poesien i deres sind,
slepet av kloke og dannede mænds daglige bruk, mænd med
pietet *og smag, Der er de, som kalder dette sprog dansk.
Det er en meget litet rammende betegnelse. Man kan si, at
det fik sin støpning omkring midten av det 18de aarhun
drede, da de germanske sprog [fandt anerkjendelse som
skriftsprog ved siden av eller endog fremfor latinen. I Dan
mark-Norge var det politiske og literære centrum dengang
Kjøbenhavn; den langt større procent av de [universitets
søkende og senere embedsmænd var dansker. Det er for
saavidt naturlig, at det danske islæt blev sterkere end det
norske. Men det sprog, vi nu skriver, er for saa vidt heller
ikke dansk. Det er særlig hvor det giælder abstrakte be
tegnelser sterkt paavirket av tysk, og av det ordforraad,
vi nu daglig benytter f. eks. i pressen, er sikkert over 10 %
mere eller mindre tysk bestemt. Dansken befandt sig om
kring 1750, ja endnu i 1770 i en krise, som let kunde ha
ført til almindelig fortyskning av Danmark. Under denne
krise [virket det norske element som en motvegt mot den
tyske invasion. Norge risikerte ikke let at fortyskes, mens
Danmark uten föreningen med Norge meget vel, under et
mere end halvtysk hof, under en halvtysk embedsstand, og
forbundet med det hovedsagelig tyske Slesvig-Holstein, som
var rikets sterkeste del, kunde være blit erobret av tysk kul
tur og sprog. Det sprog, som formet sig særlig i løpet av
67

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free