- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
73

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: 9250 - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Denne teori skal jeg snart komme tilbake til; den danner
en av hovedlinjerne i «Den moderne mennesketype». Først
et par bemerkninger ved spredte punkter.
Ogsaa utenfor bokens grove hovedlinjer kommer en viss
svakhet til syne, en viss intellektets svakhet.
Jeg fornærm er neppe forfatteren med disse ord; ti han
er en svoren fiende av intellektet. «Nattens sorte mulm er
lysende imod fornuftens elektriske pærer», slik lyder virke
lig en av hans svake kraftsatser. Jeg maa bekjende, at jeg
sætter pris paa fornuftige mennesker. Sund fornuft, skarp
dømmekraft, er i mine tanker baade et klædelig og et nyt
tig utstyr.
Jeg savner det ofte i «Den moderne mennesketype», sav
ner dette vakre utstyr ogsaa ved mindre væsentlige punkter,
hvor ingen fanatisk avhængighet av en svartsynt teori kan
forklare, at det ikke er til stede.
Jeg savner det f. eks. ved dr. Simonsens undersøkelse av
«elskoven»s forhold til «kjærligheten». Det er letvint nok at
si, at «den erotiske drift sletikke har noget at gjøre med det
indre liv hos os seiv eller hos den, vi attraar». Men det er
ikke sandt nok. Problemet er heldigvis mere komplicert end
som saa.
Altfor utilstrækkelig maa man vel kunne kalde den psy
kologi, som erklærer: «Sjælen er forbryderisk hos Ibsen i
John Gabriel Borkman.» Fuldt saa hurtig kommer man nok
ikke forbi denne skikkelse. Heller ikke er Hedda Gabler til
strækkelig forklaret gjennem en reduktion til den pure ond
skap. «Uophørlig saarer hun med ordenes naalestik Tess
manns gamle opofrende tante, hvis bestandige godhet irriterer
hende.» Utrustet med litt mere instinkt, med nogen flere av
«fornuftens elektriske pærer», vilde dr. Simonsen forstaat, at
en kvinde, som venter et barn med en mand, hun’ ikke
elsker, kan saare hans meget pratende tanter og dog være
ganske menneskelig.
Og hvad sier man om at møte Bjørnsons Paul Lange i
følgende omgivelser: «Hedda Gabler er imidlertid ret ufarlig,
eftersom hendes magtomraade er saa ringe, anderledes
med de skikkelser, der stadigt flere i antal svang sig op til
73

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free