- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
196

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Krogvig: Ny retskrivning - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anders Krogvig.
mitéen regner op en hel del forfattere som bruker disse for
mer, nogen i stor utstrækning, andre i mindre. Dette er rig
tig, men om dem alle gjælder det, at folkemaalenes former
i deres bøker brukes for at opnaa bestemte stilistiske virk
ninger, oftest naturligvis hos de folkelivsskildrende forfattere,
sjeldnere, langt sjeldnere og ofte saa godt som ikke hos dem
som henter sine emner fra samfundets høiere lag. Men dette
er jo ikke noget som er eiendommelig for den norske riks
maalslitteratur, det finder sted overalt. Digtningen kan ikke
i den utstrækning som andre litteraturarter være bundet av
bestemte sproglige regler, og man kan godt si med Heiden
stam: «det finns intet riksspråk för inbillning och känsla.»
Men anderledes er forholdet nåar det gjælder hvad jeg vil
kalde det borgerlige riksmaal, det som brukes i den
videnskabelige litteratur, i pressen, i forretningslivet, i det pri
vate brevbytte mand og mand imellem. Det er dette sprog som
skal læres i skolen, og det er det som maa ha faste regler.
Opløsning og forvirring betyr her mindsket brukbarhet
og mest for dem som har mindst færdighet, enten nu dette
skyldes manglende utdannelse eller svigtende evne. For de
aller fleste er et formsikkert skriftsprog en nødvendig betin
gelse for at de skal kunne gi sine tanker og meninger et
virksomt og fattelig uttryk, de trænger den støtte som et slikt
indarbeidet skriftsprog kan yde. Talesproget har en uende
lig række av hjælpemidler, som skriftsproget ikke har:
minespil, gestus, betoning, tempo o. s. v. Skriftsproget har
bare den klarhet og sikkerhet, det har vundet ved slegters
bruk. Blir denne sat overstyr ved vilkaarlige og kunstige
brud, betyr det et kulturtap, som blir mest følelig for folkets
brede lag, for dem som kundskapsmæssig set har de daar
ligste forutsætninger for at kunne finde sin egen vei ut av
förvirringen.
I det borgerlige riksmaal har de former komiteen nu
föreslåar indført foreløbig ikke evnet at trænge ind uten rent
undtagelsesvis. Om de i fremtiden vil gjøre det, er en anden
sak; personlig tror jeg det vil gaa slik, at indflydelsen fra det
dagligdagse talemaal og fra store dele av skjønlitteraturen vil
trække i den retning, men endnu er det ikke slik, og ingen
kan idag vite hvor langt utviklingen kommer til at gaa paa
denne vei, om for eksempel hunkiøn i fremtiden vil bli brukt
196

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free