Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
empler fra de siste uker. Riksmålsforbundets styre har ved
tatt en sterk protest mot den nye rettskrivning ; i 1912 lot
Riksmålsforbundets styre trykke en «Utredning av nogen
sprogspørsmål» (ved en sakkyndig komité). Styret gav denne
utredning sin anbefaling og mente at den viste den vei riks
målet måtte gå, skulde det bli «et høvelig sprog for by og
bygd». Denne utredning har på de fleste punkter gitt grunn
laget for den reform som nu er vedtatt for riksmålet. Det
er bare på et par punkter man har gått videre med tillått e
former (sterkere bruk av hunkjønn; kasta er tillått for ka
stet). Men grunnsynet er vesentlig det samme i de to ut
redninger. Riksmålsforbundets protest blir på en måte en
protest mot Riksmålsforbundet seiv.
Et annet eksempel: Det har været klaget over at ingen
forfatter hadde sæte i rettskrivningskomitéen. Riksmålsfor
bundet hadde ingen forfatter i sin sakkyndige komité av
1912, og nu har forbundet nedsatt en ny komité bestående
av tre skolemenn (hvorav to filologer!) 1 og bibliotekar
Krogvig, som er en habil kritiker og en god stilist, men
noen fullgyldig representant for forfatterne er han dog
vel ikke.
Eller : Fru Ragna Nielsen uttalte på et møte forleden :
«Lad det ikke blive diskussion. Det er ikke værdig at dis
kutere om vi har lov til at forsvare vört morsmaal» (efter
referat i «Aftenposten»). På den måte men er man å kunne
avgjøre at vi som nu ønsker at riksmålet skal bli beriket
fra og fornyet av norsk talemål, er riksmålets «fiender og
falske venner». Det minner om slagordet: Vi vil ikke for
handle om [her diskutere] vår rett.
Det virker litt overraskende å møte hr. bibliotekar Anders
Krogvig på skansen sammen med den protesterende flokk.
For noen år tilbake gjaldt protesten hr. Krogvig; da var han
sprogforderveren og «fienden». Det må være underlig for
hr. Krogvig fra samme hold å bli brukt som redningsmann
og høvding.
1 Filologene er altså gode nok, når de bare har en bestemt mening.
264
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
