Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
det han kaller «det borgerlige riksmaal». l Han kjenner hel
ler ikke nok til bruken av ord med tvelyd i riksmål. Det er
ikke riktig at tallet på dem ikke er «stort mot tallet på dem
som har tvelyd i folkemaalene [det vil i denne forbindelse si
østnorske folkemål], men ikke i riksmaal». Rent aritmetisk
står de to grupper omtrent likt, seiv om vi bare regner med
ord som grei, greie, hei, beite, draug, hauke osv. som aldri
har annet enn diftong i riksmål. At hr. Krogvig ikke vil
finne sig i den temmelig almennorske form kasta for
kastet, finner tildels sin forklaring i at han er fra en av
de forholdsvis få bygder som bruker kaste også i fortid.
Ved å gjøre disse former «tillatte» har man overlatt av
gjørelsen av tempo til «livet seiv», til forfattere og bladmenn.
Det er ikke på slump disse former er ført inn i riksmålet.
Det er former som har meget over to millioner nordmenns
tale for sig. De er ikke ukjent for dagligtalen av riksmålet,
og iallfall hunkjønnsformen og tvelydene har voksende støtte
i det skrevne riksmål, mest i det literære, men også i det
«borgerlige».
Krogvig taler ikke mer om de forandringer som er ved
tatt for riksmålet. Så mye mer taler han om andre ting
som dels henger sammen med rettskrivningsreformen og dels
ikke står i noesomhelst forhold til den.
Allermest forbløffende virker hr. Krogvigs forsøk på å ta
Moltke Moe til inntekt for motstanden mot den nye reform.
De som minnes Moltke Moe’s ord om en løsning av mål
striden ved sammenflytning og blodblanding, eller om at
landsmålet må «sette det almindelige over det oprindelige»,
vil ha svært for å forlike dem med hr. Krogvigs biske utta
lelser mot «den nye union», eller med hans ord om at lands
målet vil stå sig på å holde på den gamle «formfasthet». Hr.
Krogvigs advarsler mot « opløsning» av sproget stemmer litet med
Moltke Moe’s ord fra 1893 (i forordet til Rolfsens læsebok):
«Man har klaget over vanskelighederne for skolen ved
en saadan friere sprogform. Og de er hverken faa eller smaa.
Jeg er ikke blind for, hvor særdeles ønskeligt det er at have
en fast og bestemt skrivebrug for skolen. Men jeg er heller
1 Om bruken av hunkjønnsformer og ord med tvelyd i pressen («Aften
posten» og «Tidens Tegn») se en artikkel av Ragnvald Iversen i «Maal og.
minne» for iår.
266
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
