Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Amp Seip.
spiller ind hvor det gjælder reformering av skrivebruken:
sosiale, pædagogiske, nationale, hensyn til lettelse, til tydelig
het osv. Men der gis ikke noget enkelt hensyn som til alle
tider og overalt er det vigtigste. De forskjellige hensyn krys
ser hverandre med skiftende styrke på de forskjellige steder
og til de forskjellige tider; stundom har det ene og stun
dom har det andet overtaket» («Norsk og dansk sprog
dragt» s. 8).
Det hensyn som uten sammenligning måtte ha overtaket
hos oss nå, det var det jeg har nevnt: det må ikke være
noen ulikheter i utrengsmål mellem de to skriftsprog.
Det var rettskrivningskomitéens mandat å rydde bort
slike ulikheter, og innstillingen fra den er utarbeidet ut fra
dette hovedhensyn. Det er også på dette punkt opinionen i
flere år har krevd vi måtte legge reformarbeidet like fra re
solusjonen av norsklærere i Elvrom 1908 til innstillingen
fra Riksmålsforbundets rettskrivningskomité i 1912, en inn
stilling som de protesterende riksmålsfolk burde lese før de
protesterte.
Dette hovedhensyn har naturligvis ikke stått i veien for
de andre hensyn Moltke Moe nevnte. I stor monn har sam
arbeidshensynet falt sammen med dem både de sociale,
de pedagogiske og de nasjonale, hensynene til lettelse og til
tydelighet.
Bare i så måte har samarbeidshensynet hatt overtaket at
komiteen mente at den ikke burde foreslå slike forandringer
i ett av sprogene, som man ikke kunde få gjennemført i
det andre; eller å foreslå større forandringer i det som var
felles for begge mål, om så andre hensyn talte for reformene.
Det var en av grunnene til at man ikke foreslo forandring i
ord som jern, vern, fjerde, i gjerde o. 1. og i likhet med dem
forandret æ til e i de 3 ordene som særlig har vakt hr.
Krogvigs mishag.
Alle som har arbeidet med disse spørsmål, har været
enig med professor Torp i at det mest var riksmålet som
trengte reform i rettskrivningen (i «Tidens Tegn» 2% 1912).
Her er ikke den rette plass til å gå inn på ortografiske en
keltheter, men det kan trygt hevdes at stort sett er ortogra
fien blitt lettere og greiere i hvert av målene uten hensyn til
270
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
