Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - IV - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den nye rettskrivning.
og bøiningsformene. Likesom sproget i disse barnevers har
den «tillatte» sprogform en naturlig og hjemlig klang, ikke en
fremmed og laget. Det har sitt grunnlag ide mest utbredte
norske talesprogsformer.
Den skjebne rettskrivningsreformen av 1907 fikk, er lære
rik. Den blev mottat på samme måte som denne nye. Mot
standerne spådde at den i årevis vilde bli stående som en
skolerettskrivning, som barna måtte gå fra når de kom ut i
livet. Seiv den ivrigste forkjemper for reformen, Moltke Moe,
våget ikke å vente at det skulde gå fort. Han skrev: „Fort
sætter forfatterne sine retskrivnings-eksperimenler i de næste
25 år nogenlunde efter samme målestok [som i de foregående
25 år] og der er intet som tyder på nogen strømkantring
i så måte, tvertom, så vil den nye skoleretskrivnings før
ste kuld, når de om en 15—20 år som modne mænd står
færdige til at gripe ind i livet, efter al sandsynlighet i store
dele av den ledende litteratur møte væsentlig den samme
ortografi om end uregelmæssigere og ikke så gjennemført
som den staten hævder og skolen har lært dem.»
Vi vet alle hvorledes disse forventninger er blitt over
truffet, og hvordan utviklingen har gått mye fortere. Bort
sett fra et par konservative aviser i Kristiania og Bergen har
så godt som alle tatt den nye rettskrivning i bruk og mange
har som nevnt gått videre.
Visstnok kan vi ikke være trygge på at denne nye re
form vil trenge gjennem så fort som reformen i 1907. Denne
nye er jo mer inngripende og överlåter mer til fritt valg.
Men det vil neppe være for vågsomt å gjøre Moltke Moe’s
spådom om forrige reform til vår. Når folkeskolen forhaa
pentlig snart tar i bruk de mest vidtgående former, vil det
jo bare bli et tidsspørsmål når konsekvensene krever de vi
dest gående former innført i de høiere skoler også. Even
tuelle landsgymnasier på Østlandet vil naturligvis velge de
nye former. De ortografiske ulikheter er utjevnet. Også el
lers står de to nye former hverandre så nær at det i grun
nen bare blir ett mål de får å arbeide med. På den måten
275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
